Avansert søk

16 treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

boble 2

bobla

verb

Opphav

frå lågtysk; lydord

Tyding og bruk

  1. om væske: vere i sterk rørsle på grunn av luft eller annan gass som stig opp;
    lage bobler
    Døme
    • vatnet boblar i kjelen;
    • gassen boblar opp i sylinderen
  2. i overført tyding: vere livleg og full av påfunn
    Døme
    • boble over av gode idear

boble 1

substantiv hokjønn

Opphav

av boble (2

Tyding og bruk

  1. gass- eller luftblære, særleg i vatn
    Døme
    • bobler i kokande vatn
  2. plass for replikk til figur i ein teikneserie forma som ei boble (1, 1);
    jamfør snakkeboble
  3. i overført tyding: tilstand eller situasjon som gjev store voner om økonomisk vinning;
    jamfør bustadboble
    Døme
    • distriktsetableringa vart bobla som sprakk
  4. i overført tyding: tilstand som blir opplevd eller oppfatta som isolering frå omverda
    Døme
    • leve i si eiga boble
  5. i fleirtal: musserande vin
    Døme
    • eit glas med bobler

småboble 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita boble
Døme
  • fiskestimen lagar småbobler i sjøen

småboble 2

småbobla

verb

Tyding og bruk

boble så vidt;
Døme
  • grauten småboblar i gryta

sprudle

sprudla

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med sprute

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vatnet sprudlar fram frå kjelda
  2. Døme
    • seltersen sprudlar i glaset
  3. i overført tyding: vise at ein er glad;
    Døme
    • sprudle av glede

snakkeboble

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

teikna boble med tekst i teikneserie

pulle

pulla

verb

Opphav

jamfør eldre nederlandsk pullen ‘boble fram’ og latin bulla ‘boble’

Tyding og bruk

strøyme fram, gjerne støytvis og med styrke;
Døme
  • vatnet fossa og pulla i kjelen;
  • røyken pulla ut av pipa;
  • det pulla opp skyer i vest

puldre

puldra

verb

Tyding og bruk

sprute eller velle fram;
boble (til dømes om kokande vatn)
Døme
  • vatnet kom puldrande opp av den varme kjelda

bulle

substantiv hankjønn

Opphav

av latin bulla ‘segl med blykapsel på pavebrev’, opphavleg ‘blære, boble, knopp’

Tyding og bruk

skriftleg påbod frå paven;
jamfør bannbulle

blære 1

substantiv hokjønn

Opphav

av same rot som norrønt blaðra; samanheng med blåse (2

Tyding og bruk

  1. lita boble av luft eller gass i væske eller storkna masse;
    luft- eller væskefylt utposing, til dømes i hud eller måling;
  2. poseforma innretning eller organ
    Døme
    • blæra i fotballen
  3. i overført tyding: oppblåsen, viktig og innbilsk person
    Døme
    • han er ei blære