Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

blund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt blundr

Tyding og bruk

kortvarig, lett søvn
Døme
  • få seg ein blund

Faste uttrykk

  • blund på auga
    det å sove;
    søvn
    • han hadde vore utan blund på auga heile natta

blunde

blunda

verb

Opphav

norrønt blunda, av blundr; jamfør blund

Tyding og bruk

  1. late eller halde att auga
    Døme
    • blunde med det eine auget
  2. sove lett ei lita stund
    Døme
    • ho blunda ikkje eitt sekund

lur 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lure (2

Tyding og bruk

kort søvn;
Døme
  • eg må ta meg ein liten lur etter middag

napp 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ta seg ein napp

høneblund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ørliten blund
Døme
  • få seg ein høneblund på sofaen

blund på auga

Tyding og bruk

det å sove;
søvn;
Sjå: blund
Døme
  • han hadde vore utan blund på auga heile natta

kvile 3

kvila

verb

Opphav

norrønt hvíla

Tyding og bruk

  1. stogge, vere i ro;
    ta rast, pause;
    slappe av
    Døme
    • set deg og kvil;
    • dei er veldig gode til å kvile;
    • han har kvilt på sofaen
  2. vere ute av bruk;
    liggje nede
    Døme
    • arbeidet kviler;
    • hendene kviler i fanget;
    • jorda kviler;
    • våpena kviler i høgtida
  3. liggje eller stø seg på
    Døme
    • kvile hovudet i hendene;
    • kvile støtt mot underlaget;
    • la blikket kvile på noko
  4. liggje i grava
    Døme
    • her kviler …;
    • kvil i fred
  5. gje kvile
    Døme
    • kvile auga;
    • kvile føtene
  6. liggje tungt på ein;
    vere avhengig av
    Døme
    • om vi greier det, kviler på deg;
    • ansvaret kviler på kommunen
  7. om planter: vere i ein kvileperiode (2)

Faste uttrykk

  • kvile middag
    ta ein blund etter middagen;
    sove middagslur
  • kvile på laurbæra
    ta det med ro etter å ha gjort gode prestasjonar
  • kvile på årene
    • slutte å ro utan å ta inne årene
    • ta det med ro
      • verksemda kviler aldri på årene
  • kvile seg
    ta seg ein kvil;
    slappe av
  • kvile ut
    bli utkvilt
    • kvile ut etter arbeidet
  • på staden kvil!
    brukt som kommandorop i militæret
  • stå på staden kvil
    ikkje kome vidare i arbeid, utvikling eller liknande

vogge 2

vogga

verb

Opphav

av vogge (1

Tyding og bruk

  1. gynge eller svage fram og attende frå den eine sida til den andre eller opp og ned
    Døme
    • graset voggar i vinden;
    • måsen voggar i bølgjene
  2. setje i gyngande eller svagande rørsle
    Døme
    • ho vogga barnet i blund;
    • dei vogga seg i dansen

dupp 2

substantiv hankjønn

Opphav

av duppe (2

Tyding og bruk

  1. dypping i væske;
  2. rørsle nedover;
    bukk, bøying, vipp
    Døme
    • ballen får ein kraftig dupp;
    • marknaden fekk ein liten dupp
  3. kort blund
    Døme
    • ta seg ein dupp
  4. mjølk, saus eller særleg feitt brukt attåt mat eller til å duppe matbetar i;
    jamfør dipp
    Døme
    • han serverte klubb med dupp

dubbe 1

dubba

verb

Opphav

av duve

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sitje og dubbe
  2. ta seg ein kort blund, duppe (2, 3);
    Døme
    • ho heldt på å dubbe av att