Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16 treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

blende 3

blenda

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med blind

Tyding og bruk

  1. valde at synsevna blir mellombels sterkt nedsett eller bortteken på grunn av sterkt skin
    Døme
    • sola blenda bilføraren;
    • bli blenda av ei sterk lampe
  2. i overført tyding: forville, fortrylle
    Døme
    • la seg blende av ytre glans
  3. skjerme av, stengje for (ei lyskjelde)
    Døme
    • blende for sola;
    • den møtande bilen blenda ikkje
  4. farge hårspissane på pelsverk
Artikkelside

blende 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

blende 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. nemning på mineral (særleg sulfid) med sterk, ikkje-metallisk glans
Artikkelside

blinde 2

blinda

verb

Opphav

norrønt blinda

Tyding og bruk

  1. gjere blind (1)
    Døme
    • blinde med å stikke ut auga
  2. Døme
    • ho vart blinda av snøfoket
Artikkelside

hornblende

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; jamfør blende (2

Tyding og bruk

mineral med mørkegrøn til svart farge
Artikkelside

bekblende

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Pechblende; jamfør bek og blende (2

Tyding og bruk

svart, tungt mineral;
Artikkelside

bleng

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med blanding og blende (1

Tyding og bruk

Artikkelside

blendering

substantiv hokjønn

Uttale

blendeˊring

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

skotsikkert rom for mannskapet som steller med skivene på ei skytebane
Artikkelside

blendar

substantiv hankjønn

Opphav

av blende (3

Tyding og bruk

innretning på ymse optiske apparat (til dømes fotoapparat) som tener til å regulere lysverknaden
Artikkelside

blending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å blende (3, 1) eller bli blenda
    Døme
    • ein kan hindre blending frå motgåande trafikk
  2. Døme
    • på grunn av blendinga var det mørkt i gatene under krigen
Artikkelside
Side 1 av 2