Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

bløyte 2

bløyta

verb

Opphav

norrønt bleyta

Tyding og bruk

  1. gjere blaut (1);
    væte
    Døme
    • regnet bløyter snøen
  2. gjere blaut (2);
    mjukne
    Døme
    • bløyte og smørje lefsene

Faste uttrykk

  • bløyte opp
    bløyte (2
    • nedbøren bløytte opp jorda
  • bløyte seg
    bli gjennomvåt;
    væte seg
  • bløyte ut
    bløyte (2
    • bløyte ut tørrfôr i ferskvatn
Artikkelside

bløyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bleyta, av blautr; jamfør blaut

Tyding og bruk

  1. utbløyting;
    Døme
    • vere ute i snø og uvêr og bløyte
  2. våt jord eller stad;
    Døme
    • ein veg som er plaga med bløyte om våren
Artikkelside

lute 2

luta

verb

Opphav

av lut (1

Tyding og bruk

behandle med lut (1;
bløyte i lut
Døme
  • lute fisk;
  • dei har luta møblane

Faste uttrykk

  • lute ut
    vatne luta ut av noko som har lege i lut
Artikkelside

væte ut

Tyding og bruk

bløyte;
Sjå: væte
Artikkelside

bløyte opp

Tyding og bruk

Sjå: bløyte
Døme
  • nedbøren bløytte opp jorda
Artikkelside

bløyte ut

Tyding og bruk

Sjå: bløyte
Døme
  • bløyte ut tørrfôr i ferskvatn
Artikkelside

røyte skinn

Tyding og bruk

bløyte slik at håra losnar;
Sjå: røyte
Artikkelside

bløyte seg

Tyding og bruk

bli gjennomvåt;
væte seg;
Sjå: bløyte
Artikkelside

få 3

verb

Opphav

norrønt fá ‘måle, pryde’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få lakenet i sola
  2. bløyte og løyse opp;
    Døme
    • få hamp;
    • få bast
Artikkelside

væte 2

væta

verb

Opphav

norrønt væta

Tyding og bruk

gjere våt;
Døme
  • væte fingrane

Faste uttrykk

  • væte halsen
    drikke litt
  • væte seg ut
    bli våt
  • væte seg
    bli våt, late vatnet i buksa, senga
  • væte ut
    bløyte
Artikkelside
Side 1 av 3