Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

bløff

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk bluff; jamfør bløffe

Tyding og bruk

usann og villeiande framstilling av noko

Døme

prøve seg med ein bløff

Artikkelside

bløffe

bløffa

verb

Opphav

av engelsk bluff (verb)

Tyding og bruk

medvite villeie nokon ved å framstille noko annleis enn det faktisk er;

narre

Døme

prøve å bløffe tollarane;
bløffe seg fram

Artikkelside

køpenickiade

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet på den tyske byen Köpenick, der ein skomakar i 1906 gav seg ut for kaptein og tok bykassa etter militær ordre

Tyding og bruk

frekk freistnad;

bløff, narring, svindel

Artikkelside

fake, feik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forfalsking (2);

bløff

Døme

nyheita er ein fake;
han er berre ein fake

Artikkelside

keisar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keisari, gjennom lågtysk; frå latin Caesar

Tyding og bruk

tittel på statsoverhovudet i nokre land, rekna som den høgaste monarkiske tittelen

Døme

den japanske keisaren;
Vilhelm 2. var tysk keisar og konge av Preussen

Faste uttrykk

keisarens nye klede
(etter eventyr av H.C. Andersen) bløff, humbug

Artikkelside

gigantisk

adjektiv

Tyding og bruk

kjempestor, kolossal, veldig

Døme

gigantisk anlegg;
ein gigantisk bløff

Artikkelside

svindel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av svindle

Tyding og bruk

snyting, svik (2), utruskap
Døme
- svindel med offentlege midlar
bløff, fusk og fant, juks
Døme
- heile tiltaket var berre svindel

Artikkelside

skrømt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skrømte

Tyding og bruk

attergangar (1), dauding (2), spøkjelse
Døme
- i det gamle huset var det både nissar og skrømt
skin;
illusjon
Døme
- skrømt eller sanning
- bløff
  halvt på skrømt, halvt på alvor

Artikkelside