Avansert søk

159 treff

Nynorskordboka 159 oppslagsord

best 1

substantiv hankjønn

Opphav

av beste (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta, setje eit par bestar i trøya

best 2

adjektiv

Opphav

norrønt beztr; superlativ av bra og god

Tyding og bruk

  1. som dugar til mest, med størst dugleik;
    Døme
    • vere best i verda;
    • beste spelaren på bana;
    • den beste idrettsutøvaren
    • brukt som substantiv:
      • gjere sitt beste;
      • prestere på sitt beste
  2. mest tenleg, som gjev mest nytte;
    Døme
    • den beste løysinga;
    • det er best ikkje å nemne det;
    • det blir best for alle;
    • kjolen har sett sine beste dagar
    • brukt som substantiv:
      • til beste for alle;
      • tenkje berre på sitt eige beste
  3. som ein rangerer høgast, som tiltaler sansane mest;
    mest behageleg eller gledeleg
    Døme
    • beste frukta er pærer;
    • aust eller vest, heime er best;
    • beste handelen eg har gjort;
    • min beste ven
    • brukt som substantiv:
      • det beste eg har sett;
      • prestere som de beste
  4. i størst mon;
    Døme
    • eg har best tid om kvelden;
    • det er best plass hos deg
  5. mest moralsk høgtståande;
    Døme
    • det beste mennesket eg kjenner;
    • gjere det som er best
  6. mest velgrunna eller gyldig
    Døme
    • beste odelsrett har eldste barnet;
    • beste prioritet
  7. gjævast, rikast
    Døme
    • beste folka i bygda
  8. brukt som adverb: lettast, med minst vanske;
    tydelegast
    Døme
    • av dette ser vi best kva som må gjerast
  9. brukt som adverb: grundigast, forsvarlegast;
    kraftigast, mest intenst
    Døme
    • ein er best hjelpt når ein er sjølvhjelpt;
    • springe som best ein kan;
    • ho trivst best heime
    • brukt som subjunksjon:
      • best det var, gjekk ho

Faste uttrykk

  • best før
    om matvarer: av best kvalitet før
    • mjølka er best før 18.03.19
  • det beste ein veit
    det ein rangerer høgast (innanfor eit slag)
    • pizza er det beste eg veit;
    • dansing er det beste han veit
  • det kan hende den beste
    ofte brukt for å gje trøyst:
    • eit mistak som kan hende den beste;
    • utur kan skje sjølv den beste
  • etter beste evne
    så godt ein klarar
    • prøve etter beste evne;
    • eg har etter beste evne prøvd å forstå
  • i beste fall
    om alt går etter planen;
    med best tenkjelege utfall
    • forskinga kan i beste fall gje oss svar på eit viktig spørsmål;
    • eit tiltak som i beste fall ikkje vil ha nokon effekt
  • i sin beste alder
    i den alderen ein gjer mest eller best arbeid
    • vere nyutdanna og i sin beste alder
  • i sine beste år
    i den alderen då arbeidsevna er på topp
    • ein gardbrukar i sine beste år
  • på sitt beste
    i si mest framgangsrike utgåve;
    på høgdepunktet, i toppform
    • Beatles på sitt beste;
    • bading er ein del av sommaren på sitt beste
  • som best ein kan
    så godt ein greier eller det lèt seg gjere

beste 3

besta

verb

Opphav

av lågtysk basten, besten ‘binde med bast’

Tyding og bruk

sy lausleg;
hefte saman med nokre få sting;

bra

adjektiv

Opphav

frå fransk brave; same opphav som bravo (2

Tyding og bruk

  1. som har tilfredsstillande eigenskapar;
    Døme
    • bra vêr;
    • eit veldig bra tilbod;
    • ein bra stad å bu;
    • det vart ein bra dag;
    • frukt og grønt er bra for oss
    • brukt som adverb:
      • det gjekk bra med han;
      • ein organisasjon som fungerer veldig bra;
      • ha det bra!
  2. ved god helse;
    Døme
    • ho vart ikkje heilt bra att
  3. etter måten stor;
    ikkje liten;
    Døme
    • gå eit bra stykke;
    • ha bra med tid
    • brukt som gradsadverb: temmeleg
      • vere bra svolten;
      • vi er bra nøgde med resultatet
  4. Døme
    • bra folk;
    • det var ei bra jente

Faste uttrykk

  • vel og bra
    oftast følgd av ei innvending: godt og tenleg (men likevel ikkje godt nok)
    • å auke tilskotet med 10 millionar er vel og bra, men det monnar ikkje mykje

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Tyding og bruk

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Døme
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Døme
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Døme
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Døme
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Døme
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Døme
    • bli godt sliten
  7. Døme
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Døme
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Døme
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Døme
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Døme
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
    Døme
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Døme
    • god jul!
    • god sommar!

Faste uttrykk

  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    • vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    • brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    • brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld

vere 3

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Døme
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Døme
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Døme
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Døme
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Døme
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Døme
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Døme
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Døme
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    • eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved

slå seg for bringa

Tyding og bruk

Sjå: bringe
  1. uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet;
    Døme
    • dei reiv seg i kleda og slo seg for bringa
  2. uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv;
    Døme
    • dei slår seg for bringa og påstår at dei er best

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

vedgå

verb

Opphav

norrønt ganga við; av ved (2 og (1

Tyding og bruk

  1. gå med på (at noko er sant);
    medgje, tilstå
    Døme
    • vedgå at det er best;
    • han vedgjekk straffskuld i avhøyr
  2. Døme
    • ho lét som det ikkje vedgjekk henne

sjølvskriven

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein har skrive sjølv
    Døme
    • dei las sjølvskrivne dikt
  2. som utan tvil er best kvalifisert eller peikar seg naturleg ut til noko
    Døme
    • han bør vere sjølvskriven til stillinga
  3. Døme
    • ho var det sjølvskrivne midtpunktet