Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

bende 2

benda

verb

Opphav

norrønt benda, opphavleg ‘forsyne med band’, av uttrykket benda boga ‘bøye (og setje band på) ein boge’; av band (1

Tyding og bruk

  1. setje band på;
    gyrde (lass) med bendestong
  2. bøye (noko stivt) i boge eller spenn;
    tvinge, vri, bøye (kroppen, ein kroppsdel)
  3. presse, trykkje (på enden av ei våg (1, 1), eit spett og liknande)
    Døme
    • bryte og bende med spettet
  4. (kile, klemme seg fast og) ta imot;
    hefte, hindre, meinke (ei rørsle);
    gå tvert
    Døme
    • det bender imot
Artikkelside

bend

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bende (2

Tyding og bruk

  1. det å vere stramt bøygd;
    Døme
    • stå i bend
  3. røyrdel med bøyg på
      • som etterledd i ord som
      • U-bend
  4. auge (1, 7) i enden på (tjukt) tau
Artikkelside

bende 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av band (1

Tyding og bruk

  1. vidje til å binde gjerde med;
  3. det at noko står og vippar

Faste uttrykk

  • i bende
    på vippen
Artikkelside