Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

begynne

begynna

verb

Uttale

bejynˊne

Opphav

av lågtysk beginnen

Tyding og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    Døme
    • begynne arbeidet;
    • begynne å gå;
    • begynne på nytt;
    • begynne på skulen
  2. gå først i gang;
    Døme
    • kven skal begynne?
  3. ta til;
    bli sett i gang;
    Døme
    • møtet begynner kl. 13;
    • skuleåret begynner i august
    • brukt med upersonleg subjekt
      • det begynte å regne
  4. syne tidlege teikn til;
    vere i ferd med
    Døme
    • ho begynner å bli gammal
  5. ha sitt startpunkt
    Døme
    • stien begynner ved parkeringsplassen

Faste uttrykk

  • begynne for seg sjølv
    skape si eiga næringsverksemd
    • seie opp jobben og begynne for seg sjølv
  • til å begynne med
    i byrjinga;
    førebels
    • til å begynne med var skulpturen omstridd

nybegynnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som skal begynne eller nettopp har begynt med noko;
Døme
  • språkkurs for nybegynnarar

krangle

krangla

verb

Opphav

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; i tyding 3 frå svensk

Tyding og bruk

  1. yppe til strid;
    lage bråk
    Døme
    • krangle og kjekle;
    • krangle om betalinga
  2. slite eller ta seg fram med møde
    Døme
    • krangle seg opp til huset
  3. ikkje verke eller fungere skikkeleg;
    Døme
    • motoren kranglar;
    • ryggen har begynt å krangle

fallere

fallera

verb

Opphav

gjennom tysk og italiensk, frå latin ‘svike, svikte, narre’; jamfør norrønt fallera

Tyding og bruk

  1. slå feil;
  2. tape seg;
    falle av
    Døme
    • han har begynt å fallere
  3. gje etter, fire, dempe seg

knert

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med knort

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta seg ein knert
  2. noko lite i sitt slag
    Døme
    • den vesle knerten av ein planet
  3. liten person;
    Døme
    • knerten hadde begynt på skulen

A 1, a 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten a;
    • stor A;
    • A kjem først i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) sjette tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør A-dur og a-moll
    Døme
    • kammertonen er einstroken a
  3. merke på at noko kjem først
    Døme
    • oppgang A;
    • del A
  4. beste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • ingen fekk A på eksamen

Faste uttrykk

  • frå A til B
    frå ein stad til ein annan
  • frå A til Å
    frå byrjing til slutt
  • har ein sagt A, får ein seie B
    har ein først begynt på noko, må ein fullføre det

drysse

dryssa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør svensk drösa ‘la falle’, av drjose; samanheng med drype (1 og drope

Tyding og bruk

  1. falle tett i små partiklar og spreiast utover;
    Døme
    • snøen drysser ned;
    • blada hadde begynt å drysse ned frå greinene
  2. spreie utover i eit tynt lag;
    Døme
    • drysse persille over potetene;
    • dryss over litt kveitemjøl og la deigen heve

rocka, rockete

adjektiv

Uttale

utt råkk-

Tyding og bruk

som har med rock å gjere;
som minner om rock
Døme
  • bandet har begynt å spele meir rockete
  • i overført tyding: i stil med moderne rockekultur, moderne og røff
    • leve eit rockete liv;
    • ein rockete frisyre, ein rocka kafé

trøble

trøbla

verb

Tyding og bruk

  1. lage trøbbel
    Døme
    • hjartet har begynt å trøble
  2. ha trøbbel
    Døme
    • vi trøbla fælt før vi fekk motoren i gang

fersk

adjektiv

Opphav

av lågtysk versch, norrønt ferskr; same opphav som frisk (2

Tyding og bruk

  1. som ikkje har begynt å tape seg, tørke, visne eller liknande;
    nyss hend, gjord eller tillaga;
    Døme
    • ferskt brød;
    • fersk mjølk;
    • ein fersk rapport;
    • ferske nyhende
  2. som ikkje er salt eller salta
    Døme
    • fersk fisk;
    • ferskt vatn
  3. urøynd, ny;
    Døme
    • han er fersk i jobben;
    • ho er fersk noregsmeister;
    • ferske namn i politikken

Faste uttrykk

  • på fersk gjerning
    medan ein gjer noko gale;
    på fersken
    • han vart teken på fersk gjerning av politiet