Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

barne

barna

verb

Opphav

norrønt barna; av barn

Tyding og bruk

  1. gjere gravid
  2. få, fø barn

meslingar

substantiv hankjønn

Opphav

diminutiv av eldre dansk masel ‘meslingar’; av gammalhøgtysk masala ‘raud svulst’

Tyding og bruk

smittsam (barne)sjukdom;
Døme
  • få meslingane;
  • det går meslingar

oppvekst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vekse opp
  2. tid da ein veks opp;
    barne- og ungdomsår
    Døme
    • i oppveksten var ho plaga av hovudverk;
    • vere ein villstyring i oppveksten

kikhoste

substantiv hankjønn

Opphav

av kikje

Tyding og bruk

akutt, smittsam (barne)sjukdom med harde hosterier og kiking (2

frøken 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; opphavleg diminutiv av frue

Tyding og bruk

  1. tittel (2) for ugift kvinne eller ung kvinne som ein ikkje veit om er gift eller ikkje;
    forkorta fr.
    Døme
    • ei ung frøken;
    • frøken Hansen;
    • ver så god, frøken
  2. eldre nemning for kvinneleg lærar i (barne)skulen
    Døme
    • frøken er kjekk

arbeidskyrkje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(moderne) kyrkje (1, 1) med rom for fleire aktivitetar enn gudstenester, til dømes barne- og ungdomsarbeid

alderssteg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

viss periode i livet, særleg når det gjeld åndeleg mogning i barne- og ungdomsåra