Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

balle 2

balla

verb

Opphav

norrønt balla; av ball (1

Tyding og bruk

  1. klemme (saman) i ein ball
    Døme
    • balle kleda saman
  2. vikle (1, sveipe (2), pakke (2, 1) noko rundt noko anna
    Døme
    • balle vara inn i eit papir;
    • balle ullteppet godt kring seg
  3. Døme
    • dei balla det til for seg sjølve

Faste uttrykk

  • balle på seg
    vekse, auke, stige
    • problema berre balla på seg

ball 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk; av gammalfransk baler ‘danse’

Tyding og bruk

(finare) danselag
Døme
  • gå på det årlege ballet;
  • halde ball

Faste uttrykk

  • ballets dronning
    kvinne som får mest merksemd på eit ball (2
    • kåre ballets dronning
  • opne ballet
    starte noko som får merksemd
    • opne ballet med ein fantastisk fotballsiger i verdscupen

ball 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av balle (2, 3)

Tyding og bruk

Døme
  • det vart berre ball med forsøket

balle på seg

Tyding og bruk

vekse (1), auke, stige;
Sjå: balle
Døme
  • problema berre balla på seg

ballong

substantiv hankjønn

Uttale

balonˊg

Opphav

frå fransk; av italiensk balla ‘ball’

Tyding og bruk

  1. hylster, pose (av gummi, plast eller liknande) som blir blåse opp med luft eller med gass som er lettare enn luft
    Døme
    • blåse opp ein ballong;
    • fargerike ballongar fylte med helium
  2. ballong (1) som politiet bruker for å måle om føraren av eit motorisert køyretøy har drukke alkohol
    Døme
    • politiet bad han blåse i ballongen
  3. stor, rund behaldar av tynt, lufttett material som svever i lufta ved å vere fylt med gass (4) eller varmluft;
    Døme
    • fly rundt jorda i ein ballong
  4. kjerald av glas (1) med ballongform

Faste uttrykk

  • lufta gjekk ut av ballongen
    interessa, engasjementet for eit tiltak eller liknande vart (brått) svekt eller borte