Avansert søk

26 treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

bale

bala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Uttale

baˋle

Opphav

samanheng med islandsk bala ‘henge med, halde seg i live’ og færøysk balast ‘halde ut’

Tyding og bruk

  1. streve (1) træle, anstrengje seg
    Døme
    • bale med tung bagasje;
    • kva er det du balar med?
  2. tale høgmælt, skjenne;

turnere

turnera

verb

Opphav

samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. vende eller svare på ein replikk på ein viss elegant, snedig måte;
    forme ein replikk
    Døme
    • turnere replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. husere, herje, bråke, bale
    Døme
    • det er fælt kor de turnerer

balesam

adjektiv

Opphav

av bale og -sam

Tyding og bruk

Døme
  • eit vrangt og balesamt liv

prakke

prakka

verb

Opphav

frå lågtysk prachen ‘tigge’

Tyding og bruk

  1. i uttrykk:
  2. refleksivt:
    Døme
    • prakkast med pliktarbeidmødast
  3. Døme
    • prakke på kvart øre

Faste uttrykk

  • prakke på
    nøyde, presse, tvinge
    • seljaren prakka på dei ei ny lampe;
    • foreldra mine prakkar aldri sine meiningar på meg

murke

murka

verb

Opphav

jamfør mure (3

Tyding og bruk

  1. pusle, streve eller bale jamt og smått
    Døme
    • murke med sitt

Faste uttrykk

  • murke på
    vere flittig

kave 3

kava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kafa ‘dukke’; samanheng med kav (1

Tyding og bruk

  1. slå eller fekte rundt seg med armar og bein;
    gjere ivrige rørsler med armar og bein
    Døme
    • han kava rundt i vatnet;
    • ho kavar seg gjennom myra
  2. Døme
    • han kavar mykje med barna

Faste uttrykk

  • kave seg opp
    bli stressa;
    ause seg opp
    • du kavar deg opp over ingenting;
    • han kava seg veldig opp før eksamen

belje

belja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt belja; samanheng med bale

Tyding og bruk

Døme
  • oksen stod og belja;
  • ungane beljar

balere

balera

verb

Uttale

baleˊre

Opphav

av eldre nederlandsk bal(l)eren ‘danse, trampe, ståke’, av gammalfransk baler ‘danse’; samanheng med ball (2

Tyding og bruk

  1. streve (bråkande)
  2. Døme
    • banne og balere

bangle

bangla

verb

Opphav

med innverknad frå bangse

Tyding og bruk

bangse

bangsa

verb

Opphav

samanheng med norrønt banga; sjå banke (2

Tyding og bruk

  1. gå, røre seg tungt og humpande