Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

ripe 1, rip 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt ríp; truleg frå nederlandsk ‘kant, rand’

Tyding og bruk

øvste kant på båtside;

Døme

bølgjene slo over ripa;
båtane ligg ripe mot ripe

su 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt súð, av sy; samanheng med syl og saum (

Tyding og bruk

samanfelling i bordvegg, båtside eller liknande der kanten på det eine bordet ligg litt over kanten på det andre

reling

substantiv hokjønn

Opphav

nederlandsk; eller lågtysk

Tyding og bruk

øvste delen av båtside;

båtripe, båtrip

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øvste kant på ei båtside;

Døme

lene seg over båtripa