Avansert søk

51 treff

Nynorskordboka 51 oppslagsord

avslutte

avslutta

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; truleg etter tysk

Tyding og bruk

  1. gjere heilt ferdig;
    gjere opp
    Døme
    • avslutte den politiske gjerninga si på ein verdig måte;
    • møtet blir avslutta med ein song;
    • avslutte ein rekneskap
  2. brukt som adjektiv
    Døme
    • ei avslutta gruppe

utgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå ut eller forlate
    Døme
    • hopparen hadde fin utgang frå hoppet;
    • farten på prosjektilet like etter utgangen
  2. stad der ein går ut;
    dør, port
    Døme
    • storme mot utgangen;
    • sperre utgangen;
    • bussen har utgang bak
  3. siste del eller rest av noko;
    slutt, ende
    Døme
    • innan utgangen av året
  4. resultat av hendingsforløp, prosess eller liknande;
    utfall, følgje
    Døme
    • saka fekk ein lykkeleg utgang;
    • utgangen vart at …
  5. punkt der eit signal blir sendt ut frå eit elektronisk apparat
    Døme
    • utgang for platespelar
  6. i bridge: avslutta serie med spel
  7. i typografi: kort sluttlinje i eit avsnitt

teljing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å telje (1) førekomsten av noko
    Døme
    • dei avslutta teljinga av røyster;
    • teljing av sildemåsar
  2. i boksing: det at domaren tel til ti etter at ein boksar er slått i golvet, for å sjå om hen vil reise seg og fortsetje eller tape kampen

Faste uttrykk

  • gå ned for teljing
    • bli slått ut av funksjon;
      gå særs dårleg for
      • laget gjekk ned for teljing i andre omgang;
      • nettsida gjekk ned for full teljing
    • bli særs sjuk;
      bli skadd
      • ho gjekk ned for teljing med influensa;
      • midtstopparen fekk ein ball i ansiktet og gjekk ned for full teljing
  • halde teljing
    telje noko;
    halde oversikt over
    • han heldt teljing med kven som kom og gjekk
  • kome ut av teljinga
    gløyme kva for tal ein er komen til når ein tel eller reknar (på grunn av avbrytingar eller liknande);
    miste oversikta;
    miste teljinga
  • miste teljinga
    gløyme kva for tal ein er komen til når ein tel eller reknar (på grunn av avbrytingar eller liknande);
    miste oversikta;
    kome ut av teljinga
  • nede for teljing
    • ute av funksjon;
      ute av verksemd
      • datasystema er nede for teljing;
      • partiet ligg nede for teljing
    • sjuk
      • eg var nede for teljing med spysjuka
  • ta teljing
    • bli slått i bakken så hardt at ein blir liggjande;
      jamfør teljing (2)
      • spelaren tok teljing etter å ha blitt sparka i andletet
    • ta ein liten pause
      • spelaren tok teljing for å knyte skoa

 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringde telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
    Døme
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kvar har du vore så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • i så fall;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    • inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    • brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart

oppløyst

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er delt i mindre einingar
    Døme
    • ei oppløyst gruppe
  2. som er blanda med eit anna stoff, særleg væske
    Døme
    • ha oppløyst gelatin i fromasjen
  3. som er avslutta
    Døme
    • eit oppløyst ekteskap

Faste uttrykk

  • vere oppløyst i tårer
    vere prega av langvarig gråt;
    vere forgråten
    • ho er fortvila og oppløyst i tårer

vedkomande 1, vedkommande 1

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

  • for nokons/nokos vedkomande
    med omsyn til nokon eller noko;
    for den det gjeld
    • for mitt vedkomande er konfliktane eit avslutta kapittel;
    • for Noregs vedkomande

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

perfektum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘fullført’

Tyding og bruk

verbalkategori som uttrykkjer at ei handling er avslutta på eit tidspunkt før sjølve ytringa
Døme
  • 'har sagt' er perfektum av 'seie'

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    • verbform som blir brukt saman med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ for å uttrykkje at noko er avslutta
      • i setninga ‘ho har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘skadd’ i ‘ein skadd person’

partisipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin participium, av particeps ‘som tek del i’

Tyding og bruk

form av verb som blir brukt etter hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ eller som blir brukt adjektiv
Døme
  • partisipp kan vere etterledd i samansetningar, til dømes ‘sjukmeld’ og ‘frittgåande’

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    • verbform som blir brukt saman med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ for å uttrykkje at noko er avslutta
      • i setninga ‘ho har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘skadd’ i ‘ein skadd person’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’

kapittel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, av latin capitulum, diminutiv av caput ‘hovud’; jamfør kapitel

Tyding og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller liknande, ofte med overskrift
    Døme
    • kome til siste kapittel i boka;
    • boka er delt inn i kapittel;
    • ho las dei fem første kapitla
  2. i overført tyding: del av ei utvikling, forhold, livsløp eller liknande
    Døme
    • eit avslutta kapittel i livet
  3. munkane eller prestane i eit kloster eller ei kyrkje;
    styre for ein kyrkjeleg orden

Faste uttrykk

  • eit avslutta/tilbakelagt kapittel
    noko ein har gjort seg ferdig med
    • minna var eit avslutta kapittel;
    • å betale tv-lisens er eit tilbakelagt kapittel
  • eit kapittel for seg
    noko heilt spesielt
    • feiringa var eit kapittel for seg
  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
  • eit syrgjeleg kapittel
    ei tragisk historie frå byrjing til slutt
    • avisa kalla reforma eit syrgjeleg kapittel