Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

avretting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dømd til avretting ved henging
  2. det å gjere noko rettare;
    jamfør avrette (2)
    Døme
    • bruke ein høvel til avretting av borda

giljotin

substantiv hankjønn

Uttale

giljotiˊn

Opphav

av fransk guillotine; etter namnet til oppfinnaren J.-I. Guillotin, 1738–1814

Tyding og bruk

falløks til avretting ved halshogging

galgenfrist

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk , opphavleg ‘kortvarig utsetjing av avretting’

Tyding og bruk

kortare og nyttelaus utsetjing av noko leitt og uunngåeleg;
absolutt siste frist
Døme
  • dette utspelet er berre ein galgenfrist

eksekusjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin exsequi; jamfør eksekvere

Tyding og bruk

  1. iverksetjing av straff, særleg avretting
    Døme
    • eksekusjonen av den dødsdømte fangen;
    • elektrisk eksekusjon

dødsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dom (1, 1) som går ut på avretting
    Døme
    • rettssaka enda med ein dødsdom for den tiltalte;
    • å tyste på den kriminelle gjengen vil vere å skrive under på sin eigen dødsdom
  2. visse eller varsel om at ein snart skal døy (1)
    Døme
    • meldinga frå legen var ein dødsdom

dødsstraff

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avretting som straff
Døme
  • dei risikerer dødsstraff;
  • dødsstraffa er avskaffa i Noreg

desimere

desimera

verb

Uttale

desimeˊre

Opphav

av latin decem ‘ti’, opphavleg ‘ta ut kvar tiande (mann av ein hær til straff, avretting)'

Tyding og bruk

tynne ut, minske, gjere fåtalig
Døme
  • torskestamma har vorte desimert

henging 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hengje (2 noko eller nokon
Døme
  • henging av fisk til tørking;
  • avretting ved henging

likvidering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • politiet trur at dette drapet var ei rein likvidering i gjengmiljøet

nakkeskot, nakkeskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. skot gjennom nakken, særleg ved avretting
    Døme
    • avrette med eit nakkeskot
  2. i overført tyding: noko som stoppar nokon eller noko
    Døme
    • eit nakkeskot for den sitjande regjeringa