Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
35 treff
Nynorskordboka
35
oppslagsord
avføring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å tømme tarmane gjennom endetarmen
Døme
ha avføring
noko som er uttømt med
avføring
(1)
;
ekskrement
Døme
ha laus avføring
Artikkelside
hard
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
harðr
Tyding og bruk
om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk
;
fast, tett, stiv, uelastisk
;
til skilnad frå
blaut
(2)
og
mjuk
(1)
Døme
hard som stein
;
hardt metall
;
hardt brød
;
fjellbjørka er hard i veden
;
ei hard seng
;
ha hard avføring
;
ein hard knute
;
du treng eit hardare materiale
kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
Døme
eit hardt slag
;
eit hardt åtak
;
bli sett på ei hard prøve
;
det er hard konkurranse om plassane
;
oppussing er hardt arbeid
;
få ein hard medfart
;
harde tak
brukt som adverb
arbeide hardt
;
støyte staven hardt mot golvet
;
nordkysten er hardast ramma av stormen
som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre
;
streng, urokkeleg, stri, uvenleg
Døme
ha eit hardt sinn
;
motta hard kritikk
;
han var hard med barna
brukt som adverb
le hardt og hånleg
som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler
;
som toler mykje
Døme
vere hard i hugen
;
ei hard dame
om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
Døme
harde kår
;
ein hard lagnad
;
harde vilkår
;
det vart ein hard vinter
brukt som adverb
bli hardt prøvd
;
vere hardt medteken av sjukdom
;
sitje hardt i det
som tydeleg bryt med ein annan tilstand
;
skarp
Døme
ein hard sving
;
dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle
Faste uttrykk
den harde kjernen
dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
ei hard nøtt å knekkje
ei vanskeleg oppgåve
gjere seg hard
(førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
gå hardt for seg
gå føre seg på ein hardhendt måte
gå hardt ut
kome med sterk kritikk
dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket
;
partiet gjekk hardt ut mot forslaget
halde hardt
vere vanskeleg
;
lykkast berre så vidt
det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
hard valuta
sterkt etterspurd valuta
noko som er ettertrakta
brennevin var hard valuta under krigen
harde bod
vanskelege tilhøve
der var harde bod i trettiåra
harde konsonantar
ustemde
konsonantar
;
til skilnad frå
blaute konsonantar
p, t og k er harde konsonantar
harde trafikantar
bilistar
;
til skilnad frå
mjuke trafikantar
hardt vatn
kalkhaldig vatn
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
oppdrettsnæringa er i hardt vêr
;
ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
på/for harde livet
så fort eller mykje ein kan
;
alt ein orkar
;
av all makt
dei trente på harde livet før konkurransen
;
vi jobbar for harde livet
setje hardt mot hardt
svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren
;
gje att med same mynt
ta hardt i
overdrive
(2)
Artikkelside
do
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg av
lågtysk
don
‘gjere’
Tyding og bruk
skål med avløp til menneskeleg avføring
;
toalett
(1)
,
WC
(
1
I)
,
klosett
Døme
gå på do
Artikkelside
mage
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
magi
Tyding og bruk
sekkforma utviding av fordøyingskanalen
;
magesekk
Døme
kua har fire magar
som etterledd i ord som
bladmage
løypemage
nettmage
samnemning for magesekk og tarmkanal
Døme
ha vondt i magen
;
luft i magen
fordøying
;
avføring
Døme
ha dårleg mage
;
treg mage
;
hard mage
;
laus mage
framside av overkroppen mellom brystet og underlivet
;
vom
(2)
,
buk
(2)
Døme
liggje på magen
;
mage og rygg
;
gå med bar mage
utbuling av
magen
(
1
I)
, særleg på grunn av fedme eller graviditet
;
(stor)
vom
(2)
Døme
ein gammal mann med mage
;
ho har barn i magen
i
overført tyding
: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro
og liknande
Døme
kjenne eit sug i magen
;
det kriblar i magen
;
det knytte seg i magen
;
gå på skulen med ein vond klump i magen
Faste uttrykk
gå med ein … i magen
ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
gå med ein skodespelar i magen
ha is i magen
vere kald og roleg i ein kritisk situasjon
;
ikkje miste fatninga
;
halde hovudet kaldt
ha sommarfuglar i magen
ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent
;
vere nervøs
på tom mage
utan å ha ete
arbeide på tom mage
Artikkelside
skite
2
II
skita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skíta
Tyding og bruk
ha avføring
;
bæsje,
drite
(
2
II)
Døme
gå på dass for å skite
Faste uttrykk
skite i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
;
drite i
det kan du skite i
;
du kan skite i å leggje deg opp i sakene mine
skite i eige reir
tale nedsetjande om opphavet sitt
;
tale nedsetjande om noko ein sjølv er ein del av
Artikkelside
skit
1
I
,
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skítr
;
jamfør
skite
(
2
II)
Tyding og bruk
avføring
(2)
eller ekskrement frå menneske eller dyr
;
bæsj
,
drit
(
1
I
, 1)
,
lort
(1)
Døme
æsj! Eg tråkka i ein skit!
som etterledd i ord som
kuskit
søle, møk
;
gjørme
Døme
vask skiten av hendene
;
bilen hadde skit langt oppover vindauga
verdilaus ting
;
skrap
(2)
,
rask
(
1
I
, 2)
Døme
denne bilen er berre
skiten
;
huset er fullt av skit
person ein ikkje likar
;
drit
(
1
I
, 4)
,
dritsekk
Døme
eksen hans er ein skit
Faste uttrykk
heile skiten
alt saman
han gløymde heile skiten
ikkje verd ein skit
ikkje vere verd noko
denne bilen er ikkje verd ein skit
kaste skit på
omtale nokon på ein ufin måte
la skiten gro
vaske sjeldan eller aldri
;
forsøme reinhaldet
prate skit
snakke utan eit klart tema
;
snakke om
alt og ingenting
vi drakk øl og prata skit hele kvelden
same skiten
same dårlege ting, sak eller greie
republikanarar eller demokratar er same skiten
;
dagane var alle same skiten
skit au
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
pytt
(
2
II)
,
la gå
(2)
skit au, vaske kan vi gjere i morgon
skit la gå
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
det får bli slik
skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
skit og kanel
dårleg og godt
dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel
Artikkelside
talle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tad
Tyding og bruk
blanding av samantrakka
strø
(
2
II
, 1)
, urin og avføring som kjem frå husdyr og blir brukt som gjødsel
;
møk
(1)
Artikkelside
tømme
tømma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tǿma
;
av
tom
Tyding og bruk
fjerne innhaldet frå
;
gjere tom
Døme
ho tømmer glaset
;
han tømde kassa
;
lagera er tømde
;
tømme boss
;
tømme
batteriet
la renne
;
helle
Døme
tømme
ut vatnet
;
tømme
mjølka over på flasker
;
tømme
gruslasset på vegen
Faste uttrykk
tømme seg
skilje seg med avføring eller urin
skjelle og smelle med alt ein har på hjartet
Artikkelside
møk
,
møkk
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mykr
Tyding og bruk
avføring frå dyr
;
fast dyregjødsel
;
frau
,
hevd
(
1
I
, 2)
Døme
køyre møk
;
dei spreidde
møk
på jorda
som etterledd i ord som
hestemøk
kumøk
skit
(
1
I
, 1)
,
søle
(
1
I
, 1)
,
smuss
Døme
det er
møk
på golvet
skrap
(2)
Døme
billige plastleiker er berre noko
møk
Faste uttrykk
som hakka møk
i store mengder
billettane gjekk som hakka møk
;
boka selde som hakka møk
Artikkelside
kabel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
kabel
og
fransk
câble
;
frå
latin
capulum
‘reip’ av
capere
‘ta’
Tyding og bruk
kraftig
trosse
av tau
eller
ståltråd
;
vaier
leidning for elektriske eller optiske signal som er kapsla inn i eit isolerande hylster
i
overført tyding
: (lang) klatt av avføring
;
drit, lort
Faste uttrykk
leggje ein kabel
ha avføring
;
drite
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100