Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

attestere

attestera

verb

Opphav

latin attestari av ad ‘til’ og testari ‘vitne’

Tyding og bruk

stadfeste (skriftleg)
Døme
  • attestere ei avskrift

rettkjenne

rettkjenna

verb

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

sanne, stadfeste at noko er rett;
i perfektum partisipp:
Døme
  • rettkjende attestar og vitnemål

attestering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å attestere

attest

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; sjå attestere

Tyding og bruk

(skriftleg) fråsegn, vitnemål (til dømes frå offentleg styresmakt eller arbeidsgjevar)
Døme
  • vitnemål og attestar;
  • ha gode attestar