Avansert søk

26 treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

ansikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk , opphavleg ‘det ein ser på’

Tyding og bruk

  1. framside av hovudet;
    Døme
    • eit kjent ansikt
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Døme
    • her kan du møte kjende ansikt

Faste uttrykk

  • ansikt til ansikt
    rett imot kvarandre
    • stå ansikt til ansikt
  • miste/tape ansikt
    oppleve (offentleg) skam
    • skandalen gjorde at dei tapte ansikt;
    • avgjerdsla førte til at eg mista ansikt
  • opp i ansiktet
    til ein annan på ein beintfram måte
    • lyge ein rett opp i ansiktet;
    • ho ler han opp i ansiktet
  • redde ansikt
    unngå tap av prestisje
  • skjere ansikt
    lage stygge grimasar
  • slag i ansiktet
    sterk, uventa krenking
    • situasjonen er ein tankevekkjar, eit slag i ansiktet
  • vise sitt sanne ansikt
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har

utslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør slå (2

Tyding og bruk

  1. rørsle (til sida), svinging
    Døme
    • visaren gjer utslag;
    • hopparen hadde eit utslag etter nedslaget
  2. svinging, variasjon
    Døme
    • det har vore små utslag på børsen
  3. følgje, verknad
    Døme
    • patriotismen gjev seg mange utslag;
    • drapet var eit utslag av sjalusi
  4. Døme
    • få utslag i ansiktet

Faste uttrykk

  • gje seg utslag
    vise ein verknad
    • lønsauken gjev seg utslag i høgare priser
  • gjere utslaget
    vere avgjerande
    • det var innlegget hans som gjorde utslaget

tryne

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt trýni

Tyding og bruk

  1. langstrekt snute på visse dyr
    Døme
    • grisetryne
  2. Døme
    • ikkje like trynet på ein;
    • få seg ein (midt) på el. i trynetslag i ansiktet;
    • dette på trynetfalle framover (og slå seg i ansiktet)

mørkne

mørkna

verb

Opphav

norrønt myrkna; av mørk

Tyding og bruk

  1. bli mørk eller mørkare
    Døme
    • ho har mørkna i håret
  2. bli kveld eller natt;
    Døme
    • det mørknar tidleg om vinteren
  3. i overført tyding: få eit alvorleg, dystert eller sint uttrykk i ansiktet;
    jamfør mørk (4)
    Døme
    • han mørkna da han høyrde kva som hadde skjedd

Faste uttrykk

  • mørkne ute
    ikkje kome seg i hus før mørkeret kjem

fald

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faldr; av falde

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjolen ligg i faldar;
    • tøyet ligg i faldar
  2. innbretta, fastsydd kant på klede;
    Døme
    • falden på kjolen heng ned
  3. geologisk formasjon med ein oppbøygd og ein nedbøygd kant
    Døme
    • faldar på jordoverflata

Faste uttrykk

  • leggje ansiktet i dei rette faldane
    setje opp det ansiktsuttrykket som høver for stunda

skeleton

substantiv ubøyeleg

Opphav

av engelsk skeleton (toboggan) ‘skjelett (kjelke)'

Tyding og bruk

kjelke til bruk i spesialbygde isbanar, der utøvaren ligg på magen med ansiktet vendt framover

slag i ansiktet

Tyding og bruk

sterk, uventa krenking;
Sjå: ansikt
Døme
  • situasjonen er ein tankevekkjar, eit slag i ansiktet

opp i ansiktet

Tyding og bruk

til ein annan på ein beintfram måte;
Sjå: ansikt
Døme
  • lyge ein rett opp i ansiktet;
  • ho ler han opp i ansiktet

kritkvit

adjektiv

Tyding og bruk

kvit som krit (2, 1);
heilt kvit
Døme
  • kritkvite murar;
  • ho vart kritkvit i ansiktet

gråbleik

adjektiv

Tyding og bruk

bleik med skjær av grått
Døme
  • vere gråbleik i ansiktet