Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

andreplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plass (9) nummer to i ei rangering
Døme
  • kome på andreplass

deplassere

deplassera

verb

Uttale

deplaseˊre

Opphav

av fransk déplacer ‘flytte’

Tyding og bruk

  1. om fartøy: fortrengje ei viss mengd vatn;
    jamfør deplasement
  2. i idrett: endre til lågare plassering eller rangering
    Døme
    • sykkellegenda spurta inn til andreplass, men vart deplassert etter løpet
  3. i sjakk: plassere på eit ugunstig felt
    Døme
    • kvit måtte deplassere dronninga

råsterk

adjektiv

Opphav

jamfør rå-

Tyding og bruk

svært sterk
Døme
  • bilen har ein råsterk motor;
  • han tok ein råsterk andreplass i konkurransen;
  • ho leverte ei råsterk tolking av rolla