sjølvfølgje, sjølvfølge, sjølvfylgje
substantiv hokjønn
Tyding og bruk
noko som er sjølvsagt;
noko som ikkje treng nærmare forklaring eller grunngjeving
Døme
- å takke for hjelpa bør vere ei sjølvfølgje;
- eg reknar det som ei sjølvfølgje at de ryddar opp etter dykk