Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

stamrute

substantiv hokjønn

Opphav

av stam- og rute (2

Tyding og bruk

større hovudrute for ferdsel med buss, tog, båt, fly og annan trafikk som går i rute (2, 1)
Døme
  • bussruta er ei viktig stamrute mellom aust og vest
Artikkelside

stammor

substantiv hokjønn

Opphav

av stam-

Tyding og bruk

eldste kjende kvinne i ei slekt eller slektsgrein;
ane (1 av hokjønn;
til skilnad frå stamfar (1)
Artikkelside

stamme 3

stamma

verb

Opphav

norrønt stama; samanheng med stam (2

Tyding og bruk

  1. tale støytvis, hakkande og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet eller liknande;
    Døme
    • bli nervøs og byrje å hakke og stamme
  2. tale støytvis og gjenta stavingar på grunn av talevanske
    Døme
    • barn som stammar, blir ofte erta
Artikkelside

stamfar

substantiv hankjønn

Opphav

av stam- (2) og far (1

Tyding og bruk

  1. eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
    ane (1 av hankjønn, ættfar;
    til skilnad frå stammor
    Døme
    • stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722;
    • stamfaren til menneska levde i Afrika
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
    Døme
    • den felles stamfaren til alle skjelpadder;
    • oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
  3. i overført tyding: skapar, opphavsmann
    Døme
    • han er stamfaren til bluesen
  4. i overført tyding: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
    Døme
    • dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa
Artikkelside

årbuk

substantiv hankjønn

Opphav

av gammal genitiv av å (2 og buk

Tyding og bruk

Artikkelside