Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
132
oppslagsord
tru
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
trúr
;
samanheng
med
tru
(
1
I)
og
tru
(
3
III)
Tyding og bruk
påliteleg
,
trugen
,
trufast
,
sviklaus
,
stø
(
3
III)
;
jamfør
trutt
Døme
tru tenarar
;
lang og tru tenest
;
vere tru mot ektemaken, partiet, ideala
i ettersett stilling
vere nokon tru
;
tradisjonen tru opna dei med ein song
nøyaktig
Døme
ein tru kopi
Artikkelside
kappe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
cap
(
p
)
a
;
jamfør
kåpe
Tyding og bruk
sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
Døme
ein domar i svart kappe
som etterledd i ord som
munkekappe
ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
Døme
ho leitar i lommene på kappa
som etterledd i ord som
regnkappe
hovudplagg
av lett stoff for kvinner
smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
hylster
(1)
,
dekke
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
blykappe
frøkappe
hælkappe
hudfald
hos
blautdyr
;
jamfør
kappedyr
lite hus
eller
lok over nedgang på fartøy
tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane
;
samanbindingsartikkel
Faste uttrykk
bere kappa på begge akslene
prøve å vere ven med begge partar i ein strid
;
tene to herrar
kappe og krage
presteembete
snu kappa etter vinden
stø det som for tida er mest populært
ta på si kappe
ta ansvaret for eller utgiftene med
Artikkelside
oppstandar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
loddrett stolpe eller stø i ein trekonstruksjon
Døme
bore hol til oppstandarane
Artikkelside
props
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
prop
‘stokk, støtte’
Tyding og bruk
tømmer nytta til
stø
(
2
II)
i gruvegangar
Artikkelside
berg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
berg, bjarg
Tyding og bruk
heil
eller
samanhengande steinmasse
;
fjellgrunn
Døme
byggje på berg
;
nakne berget stikk fram
fjellslag,
bergart
Døme
hardt berg
stor høgd av
berg
(1)
;
(lite) fjell
Døme
mellom bakkar og berg utmed havet
;
stø som berg
stor haug, dunge
Døme
eit berg av mjølsekker
som etterledd i ord som
kjøtberg
smørberg
Faste uttrykk
her på berget
(frå Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her heime
stå som i berg
stå heilt fast
maskinen stod som i berg
tru kan flytte berg
tru kan utrette store ting
Artikkelside
kurs
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
cursus
‘løp’
Tyding og bruk
retning for rørsle
;
stemnelei
Døme
stikke ut kursen
;
halde kursen
;
skiløparane kom ut av kurs i uvêret
;
setje kursen heim
retning for utvikling
;
måte å forhalde seg til noko eller noko på
Døme
landet måtte endre kurs
;
dette endra kursen på historia
gjeldande verdi på pengar, verdipapir
og liknande
Døme
kursen på pundet har stige
;
aksjane fall i kurs
einskild leidning i eit elektrisk system
;
straumkrins
Faste uttrykk
leggje om kursen
forandre retning
flyet la om kursen nokre grader
forandre plan eller haldning
regjeringa må leggje om kursen
stø kurs
fast eller sikker retning
;
fast haldning eller plan
flyet hadde stø kurs
;
laget held stø kurs mot elitedivisjonen
stå høgt i kurs
vere høgt verdsett
;
vere godt likt
den nye plata står høgt i kurs hos fansen
Artikkelside
støttemur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mur som skal
stø
(
4
IV
, 1)
noko
Artikkelside
støttemedlem
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som er medlem i eit lag for å stø det tiltaket som laget arbeider for
Artikkelside
vere på parti med
Tyding og bruk
ha felles interesser med
;
stø
;
Sjå:
parti
Døme
ho er på parti med dei unge
Artikkelside
parti
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
partir
‘dele’
,
frå
latin
;
samanheng med
part
Tyding og bruk
del av ein heilskap
;
avgrensa område
Døme
eit smalt parti på ein bakketopp
;
eit vakkert parti langs den gamle postvegen
som etterledd i ord som
fjellparti
hakeparti
inngangsparti
midtparti
del av litterært verk eller musikkstykke
Døme
musikkstykket har lyriske parti
varemengd
Døme
eit parti billige skjorter
gruppe av personar med sams interesser
eller
gjeremål
Døme
politisk parti
som etterledd i ord som
regjeringsparti
omgang i spel
Døme
eit parti sjakk
gifte
(
2
II)
Døme
gjere eit godt parti
;
ho er eit godt parti
Faste uttrykk
rått parti
konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
ta parti
velje standpunkt
;
vere samd med ein av partane
han vart tvungen til å ta parti
;
ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet
;
dei tek parti med oss
vere på parti med
ha felles interesser med
;
stø
ho er på parti med dei unge
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100