Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
58 treff
Nynorskordboka
58
oppslagsord
toresky
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mørk, tung
sky
(
1
I
, 1)
som kan gje
torevêr
og kraftig regn
Faste uttrykk
som ei toresky
som ser veldig sint ut
andletet hennar var som ei toresky
Artikkelside
tornado
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
;
frå
spansk
tronada
‘torevêr’
Tyding og bruk
kraftig, og ofte øydeleggjande,
kvervelvind
med ei traktforma, roterande luftsøyle som heng frå ei sky, og som kan suge gjenstandar opp i lufta
;
kvervelstorm
,
skypumpe
Artikkelside
lik
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lík
‘skapnad, lekam, lik’
Tyding og bruk
død kropp, dødt menneske
Døme
stelle liket
;
vere bleik som eit lik
Faste uttrykk
gå over lik
ikkje sky noko
liggje lik
liggje på ei seng fram til gravferda; vere død
over mitt lik
ikkje tale om, aldri
pynte/sminke liket
framstille noko betre enn det er
;
pynte/sminke brura
,
pynte/sminke grisen
fylkeskommunen vel å pynte liket for å spare pengar
;
meklaren sytte for å sminke liket før salet
segle med lik i lasta
vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar
eller liknande
Artikkelside
tam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tamr
Tyding og bruk
som er varig tamd
;
til skilnad frå
vill
(1)
Døme
tamme duer
som torer nærme seg folk
;
til skilnad frå
sky
(
2
II
, 1)
Døme
ein tam elg
fargelaus
(2)
, lite spennande
Døme
litt tam stemning
;
eit tamt opplegg
om person: tiltakslaus eller
tafatt
Døme
ein tam minister
Artikkelside
folkesky
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som unngår samvær med andre menneske
;
jamfør
sky
(
2
II
, 2)
Døme
vere taus og folkesky
om dyr: som held seg unna menneske
Døme
gaupa er folkesky
;
katten finst ikkje folkesky
Artikkelside
sky
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg av
lågtysk
schu
(
we
)
Tyding og bruk
om dyr: som er lett å skremme og vanskeleg å kome inn på
;
skygg
Døme
trana er ein sky fugl
om person: som prøver å halde seg unna andre menneske
;
jamfør
folkesky
(1)
Døme
vere sky og redd folk
sjenert, atterhalden
Døme
eit sky blikk
i samansetningar: som ikkje toler, eller vil prøve å sleppe det som førsteleddet nemner
;
i ord som
arbeidssky
,
lyssky
Artikkelside
var
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
varr
Tyding og bruk
som lett merkar noko
;
merksam
Døme
vare auge
varsam
Døme
med vare hender
sky
(
2
II
, 1)
Døme
ein var fugl
kjenslevar
(2)
Døme
ein var person
;
det er ei var stemning i diktet
Faste uttrykk
betre føre var enn etter snar
det er betre å sjå seg føre enn å bøte på skadene etterpå
bli var
få auge på
dei vart var at det kom nokon
vere var om seg
akte seg vel
Artikkelside
stygg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
styggr
Tyding og bruk
som tek seg dårleg ut
;
med utiltalande utsjånad
Døme
vere stygg å sjå på
;
vere stygg på håret
;
ha stygge tenner
;
ei stygg handskrift
;
dressen var flekkete og stygg
;
eit stygt måleri
;
det eine huset styggare enn det andre
;
det styggaste bygget i byen
slem, uskikkeleg, vond
Døme
vere stygg mot nokon
;
ei stygg skulding
;
stygge gjerningar
brukt som adverb:
fare stygt fram
farleg, skremmande
Døme
ein stygg sving
;
ein stygg sjukdom
;
stygge våpen
fæl, lei
Døme
ei stygg ulykke
;
ein stygg affære
;
vere stygg til å banne
faretruande, illevarslande
Døme
sjå stygt ut for nokon
brukt som adverb:
drøyme stygt
dumdristig, tankelaus
Døme
stygg køyring
om lyd: høg og skremmande
Døme
eit stygt skrik
;
det var stygt å høyre
ufyseleg, ruskete
Døme
stygt vêr
usømeleg
Døme
fortelje stygge historier
;
skrive stygge ord på doveggen
redd, sky
;
jamfør
folkestygg
brukt som forsterkande forledd
;
i ord som
styggbratt
,
styggfort
,
styggammal
Faste uttrykk
vere stygg i kjeften
bruke harde, ufine ord
Artikkelside
sky
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
lågtysk
schuwen
Tyding og bruk
halde seg borte frå
;
unngå
Døme
sky tobakk og alkohol
;
han skyr folk
;
ho skydde ikkje noko
Faste uttrykk
brent barn skyr elden
ein unngår å gjere same feilen to gonger
Artikkelside
sky
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ský
Tyding og bruk
tett samling av vassdropar
eller
iskrystallar i atmosfæren
Døme
det samla seg mørke skyer i vest
;
sjå eit lysskjær gjennom skyene
som etterledd i ord som
godvêrssky
toresky
uvêrssky
tett samling av røyk, støv eller liknande
Døme
skyer med giftig gass
;
ei sky av mygg
som etterledd i ord som
røyksky
støvsky
brus av hår eller liknande
Døme
håret stod i ei sky rundt hovudet hennar
i IT: samling av datatenester der store mengder data kan lagrast og nåast via internett
Døme
lagre i skya
Faste uttrykk
i skyene
svært lykkeleg
ho er oppe i skyene
;
han var heilt i skyene
ikkje ei sky på himmelen
klarvêr
det er ikkje ei sky å sjå på himmelen
problemfri tilstand
det var ikkje ei sky på himmelen i tilhøvet mellom dei to landa
rose nokon opp i skyene
skryte av nokon
sveve oppe i skyene
ikkje ha kontakt med røyndomen
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100