Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
9 treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
stø opp om
Tyding og bruk
gje støtte til
;
gje tilslutning til
;
støtte opp om
;
Sjå:
stø
Døme
partiet vil stø opp om denne satsinga
Artikkelside
stø
4
IV
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǿða
Tyding og bruk
halde oppe, oppreist eller på plass
;
støtte
(
2
II
, 1)
Døme
stø nokon over golvet
;
ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga
;
elevane stør seg på olbogen
;
han stødde bestefaren opp trappa
;
hesa vart stødd med skorder
lene
(
2
II)
mot noko stabilt
;
støtte
(
2
II
, 2)
Døme
stø hovudet i hendene
;
stø ryggen mot ein stein
;
stø seg på rekkverket
;
stø seg til noko for å gå trygt
slutte seg til
eller
vere samd i
;
støtte
(
2
II
, 3)
Døme
stø streiken
;
stø ei god sak
;
stø eit framlegg
Faste uttrykk
stø opp om
gje støtte til
;
gje tilslutning til
;
støtte opp om
partiet vil stø opp om denne satsinga
stø seg
lene
(
2
II)
seg mot noko stabilt
;
kvile mot
;
støtte seg
stø seg mot rekkverket
;
han stødde seg til stokken
stø seg til
finne hjelp i
;
støtte seg til
(1)
han stødde seg til vener og familie
;
eg stør meg til notata
byggje på som grunnlag for meining, syn
eller liknande
;
støtte seg til
(2)
stø seg til den nyaste forskinga
;
eg stødde meg til kunnskapen din
Artikkelside
spor
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spor
Tyding og bruk
synleg avtrykk eller merke på bakken (eller anna underlag) etter menneske, dyr eller køyretøy som har gått eller passert på annan måte
;
far
(
2
II
, 1)
Døme
sjå ferske spor etter bjørn
;
sjå spor etter gummistøvlar i søla
;
det var djupe spor etter traktoren på jordet
som etterledd i ord som
fotspor
harespor
hjulspor
veg
(1)
i form av
skjenegang
, (preparert) skiløype
eller liknande
Døme
godstoget gjekk av sporet
;
gå i nypreparerte spor
som etterledd i ord som
dobbelspor
enkelspor
jarnbanespor
skispor
i
overført tyding
: gang i utvikling
;
retning
(2)
Døme
få samtala over i eit anna spor
synleg teikn eller rest
;
leivning
Døme
finne spor etter gamle buplassar
;
politiet fann få spor på åstaden
i
overført tyding
: preg som noko har etterlate
;
teikn
Døme
spor av mismot
;
boka ber spor av at forfattaren har slite med stoffet
i
overført tyding
:
etterverknad
Døme
dei byrja å sjå spor av satsinga på feltet
renne til å setje noko inn i
Døme
sporet på eit skruehovud
seksjon (med ein melodi) på vinylplate, cd
eller liknande
Døme
ei vinylplate med ti spor
eitt av fleire felt for lydopptak i bandspelar eller digital programvare som rommar éi einskild stemme eller eitt einskilt instrument
Døme
ein bandspelar med åtte spor
Faste uttrykk
ikkje det spor
ikkje i det heile teke
;
ikkje det minste
eg har ikkje det spor lyst
;
han vart ikkje det spor sint
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje spor
ha stor innverknad og bli hugsa
ho var ei kvinne som sette djupe spor etter seg
Artikkelside
liggje
,
ligge
liggja, ligga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
liggja
Tyding og bruk
om person eller dyr: vere i meir
eller
mindre vassrett stilling
Døme
liggje
både på magen og på sida
;
ho låg utstrekt
;
hunden låg på graset
brukt som adjektiv
liggjande stilling
vere på ein viss plass, ofte over tid
;
vere i ei viss stilling
Døme
boka ligg på bordet
;
pengane ligg i skuffa
;
byen ligg på nordsida
;
huset ligg fint til
;
prisen ligg på om lag 100 kr
;
liggje
lågt i terrenget
;
reinhaldsverket ligg under kommunen
;
skipet
ligg
i land
i
overført tyding
: vere naturleg, forståeleg
;
hengje saman med
;
jamfør
nærliggjande
(2)
Døme
det ligg nær å tru det
;
årsaka ligg i dei låge strømprisane
kvile i seng, halde senga
Døme
liggje
til sengs
;
liggje
og fryse
;
liggje
sjuk med feber
vere utbreidd over, dekkje
Døme
snøen låg meterhøg
;
det låg rim på marka
vere i ein viss tilstand
Døme
liggje
på latsida
;
liggje
i bløyt
;
liggje
brakk
;
golvet låg fullt av klede
;
liggje
vêrfast
;
liggje
på lur
;
liggje
i trening
;
liggje
i tingingar
Faste uttrykk
liggje an
vere plassert (i høve til andre)
;
stille seg, teikne, ha utsikt (til)
liggje dårleg an
;
det norske laget låg godt an etter første etappe
liggje att
vere att, vere gløymd
liggje etter
ikkje halde følgje
liggje for
passe til evnene og interessene til nokon
grammatikk ligg ikkje for dei
liggje for døden
vere døyande
;
liggje på
dødsleiet
liggje for døden i ei veke
;
det året han låg for døden
liggje føre
vere til stades
;
finnast
(1)
,
eksistere
(1)
materialet ligg endeleg føre i bokform
;
det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
liggje i
tyde, implisere
kva ligg det i den utsegna?
liggje med
ha samleie med
liggje nede
stå stille, ikkje vere i gang
straumnettet ligg nede
liggje noko under
vere skjult
eller
hemmeleg
her ligg det noko under
liggje over
om person: overnatte
om fartøy: halle på sida
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
liggje til
høyre til
det ligg til familien å vere snobbete
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
liggje til grunn
vere årsak til eller grunnlag for
visjonane som ligg til grunn for satsinga
liggje under for
vere avhengig av
han låg under for alkoholen
Artikkelside
grunn
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanfall av
norrønt
grunnr
m
‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og
grund
f
‘mark, slette’
Tyding og bruk
jordoverflate, mark, bakke
Døme
bryte ny grunn
jordeigedom, landområde
Døme
jakte på annan manns grunn
;
avstå grunn til kommunen
fast fjell eller berg
Døme
grunn av gneis
sjøbotn
Døme
skipet gjekk på grunn
;
trekkje båten av grunnen
bakgrunn
(2)
,
botn
(4)
Døme
raud kross på kvit grunn
jordfast underlag, fundament
;
utgangspunkt, føresetnad
Døme
støype grunn til eit hus
;
huset brann ned til grunnen
;
byggje på solid grunn
;
granske noko frå grunnen av
årsak, motiv, grunnlag
Døme
ha grunn til å tru at ting snart blir betre
;
dette gjev grunn til mistanke
;
grunnen til fråværet er sjukdom
;
av gode grunnar vart eg verande heime
Faste uttrykk
av den grunn
derfor
ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
fast grunn under føtene
beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
gard og grunn
gard
(1)
med hus og dyrkingsjord
eige gard og grunn
;
bønder som må gå frå gard og grunn
alt ein eig
satse gard og grunn
;
somme drakk seg frå gard og grunn
gå til grunne
bli øydelagd, gå fortapt
;
bukke under
i botn og grunn
heilt opp, fullt ut; i grunnen
i grunnen
eigenleg, alt i alt
det er i grunnen ikkje så vanskeleg
;
eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
liggje til grunn
vere årsak til eller grunnlag for
visjonane som ligg til grunn for satsinga
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på gyngande grunn
i ein usikker situasjon eller tilstand
leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
rå grunnen
ha den sterkaste posisjonen
;
herske, dominere
tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området
;
han rår grunnen aleine
Artikkelside
vidareføre
vidareføra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
føre vidare
;
halde fram med
Døme
vidareføre satsinga på veg og kaianlegg
;
ei ordning som blir vidareført
Artikkelside
liggje til grunn
Tyding og bruk
vere årsak til eller grunnlag for
;
Sjå:
grunn
,
liggje
Døme
visjonane som ligg til grunn for satsinga
Artikkelside
europameister
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vinnar av
europameisterskap
Døme
han vart europameister på skeiser
;
europameisteren held fram satsinga neste sesong
Artikkelside
indremedisin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del av lækjevitskapen som omhandlar innvortes sjukdomar som kan behandlast utan operative inngrep
i
overført tyding
: noko som skal betre ei negativ utvikling eller ein tilstand
;
botemiddel
Døme
sigeren var god indremedisin for laget
;
satsinga er rein indremedisin for bydelen
Artikkelside