Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

sable

sabla

verb

Opphav

av sabel

Faste uttrykk

  • sable ned
    meie ned;
    slå ettertrykkjeleg ned;
    gje hard kritikk
    • heimelaget sabla ned motstandarane;
    • plata vart sabla ned av kritikarane
Artikkelside

sabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, truleg frå ungarsk av szabni ‘skjere’

Tyding og bruk

hoggvåpen med krum, einegga klinge (1
Døme
  • fekte med sabel

Faste uttrykk

  • rasle med sabelen/sablane
    true med ufred
    • avisa raslar med sabelen;
    • presidenten raslar med sablane
Artikkelside

klinge 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk , lydord; samanheng med klinge (2

Tyding og bruk

blad på kniv, sverd, sabel og liknande

Faste uttrykk

  • gå nokon på klinga
    utfordre nokon med nærgåande spørsmål;
    undersøkje nærare
  • krysse klinger
    • måle krefter i diskusjon eller liknande
Artikkelside

rasle med sabelen/sablane

Tyding og bruk

true med ufred;
Sjå: rasle, sabel
Døme
  • avisa raslar med sabelen;
  • presidenten raslar med sablane
Artikkelside

nedsable

nedsabla

verb

Opphav

opphavleg ‘hogge ned med sabel"

Tyding og bruk

  1. gje dårleg kritikk
    Døme
    • romanen vart nedsabla i avismeldingane
  2. i idrett: vinne overlegent over
    Døme
    • laget vart nedsabla
Artikkelside

hoggert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kort, rett sabel
Døme
  • hakke laus med hoggert
Artikkelside

stikkvåpen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

våpen til å stikke (2, 1) med
Døme
  • stikkvåpen som kniv, sverd, sabel og florett
Artikkelside

fekting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

idrettsgrein som går ut på å fekte (1) med florett, kårde eller sabel
Døme
  • NM i fekting
Artikkelside

slir, slire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slíðr n fleirtal

Tyding og bruk

  1. hylster, futteral, gøyme til å stikke kniv, sabel, sverd eller liknande i
    Døme
    • stikke kniven i slira
Artikkelside

geheng

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med henge (3

Tyding og bruk

uniformsbelte til eller med sabel, kårde eller liknande
Artikkelside
Side 1 av 2