Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
90
oppslagsord
offerrolle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
posisjon som
offer
(4)
for omstenda, handlingane til andre
eller liknande
;
jamfør
rolle
(
1
I
, 5)
Døme
kome seg ut av offerrolla
Artikkelside
morsrolle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rolle
(
1
I
, 5)
som mor
;
jamfør
farsrolle
Artikkelside
hoppe inn i
Tyding og bruk
ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
;
Sjå:
hoppe
Artikkelside
hoppe
2
II
hoppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hoppa
Tyding og bruk
ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene
;
bykse
,
jumpe
Døme
hoppe i vêret
;
hoppe over bekken
;
hoppe ned frå steinen
;
hoppe på sjøen
;
hoppe høyde
;
han har hoppa over 200 m på ski
;
ungane hoppa strikk
;
dei hoppar paradis i friminuttet
fare opp frå underlaget
;
sprette
(
2
II
, 1)
Døme
slå i bordet så koppar og glas hoppar
vere uroleg
;
skvette
(
1
I
, 3)
Døme
hjartet hoppar i brystet
;
lyden fekk meg til å hoppe i stolen
Faste uttrykk
det er like godt å hoppe i det som å krype i det
det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
hoppe av i svingen
avbryte samleie før sædavgang
hoppe av
gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
hoppe etter Wirkola
(etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre
;
ikkje lykkast heilt
hoppe inn i
ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
hoppe over
fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
hoppe på
slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
vi hoppa på ein sydentur
Artikkelside
koordinerande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som
koordinerer
Døme
dei har ei koordinerande rolle i prosjektet
Artikkelside
helterolle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rolle
(
1
I
, 1)
i film, teater eller opera som framstiller ein
helt
(2)
Døme
spele både helteroller og skurkeroller
Artikkelside
mykje
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Tyding og bruk
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Døme
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Døme
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Døme
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Faste uttrykk
for mykje av det gode
for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
ha mykje å seie
vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan særleg resultat
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
mykje til kar
svært til kar, ein grepa kar
mykje vil ha meir
har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
Artikkelside
ha mykje å seie
Tyding og bruk
vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
;
Sjå:
mykje
Artikkelside
mutasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘endring’
;
jamfør
mutere
Tyding og bruk
endring i arveanlegga som ikkje kjem av kryssing
Døme
mutasjonar spelar ei stor rolle i dyre- og planteforedlinga
Artikkelside
gammal
,
gamal
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gamall
,
jamfør
eldre
;
eldst
Tyding og bruk
som har levd lenge
;
tilårskomen
;
merkt av elde
Døme
ein
gammal
mann
;
den gamle kvinna
;
den gamle hesten
;
gamle folk
;
bli
gammal
og grå
;
bli
gammal
før tida
brukt som
substantiv
dei gamle i samfunnet
;
både gamle og unge var samla
om ting: som har vore til
eller
vore i bruk lenge
;
dårleg som følgje av elde
;
utsliten
(1)
Døme
ei
gammal
stove
;
gamle klede
;
ein gammal ljå
;
ei verdifull gammal sølje
;
ta vare på dei gamle trehusa
;
noko
gammalt
skrap
;
gammal
mat
brukt som
adverb
det luktar
gammalt
av fisken
tradisjonell
,
hevdvunnen
,
velkjend
Døme
gamle segner
;
gamle viser
;
gamle sanningar
;
den same gamle leksa
;
på den gamle måten
brukt som
substantiv
:
gammalt
og nytt side om side
;
fortelje
gammalt
med opphav i fortida
;
som har eksistert lenge (slik det no er)
Døme
gamle vener
;
gammal
usemje
;
gammal venskap
;
gammal
gjeld
;
garden er
gammal
i ætta
som har vore lenge i ei viss rolle, eit visst yrke
eller liknande
;
røynd
(
2
II)
Døme
ein
gammal
tråvar
;
du er den gode gamle
;
vere
gammal
i tralten
;
han vart ikkje
gammal
der i garden
som var før
;
tidlegare
Døme
den gamle vegen gjekk der
;
i det gamle Hellas
;
den gamle og den nye formannen
;
dei gamle romarane
;
den gamle teljemåten
;
det gamle året
brukt som
adverb
gammalt
var det slik
av ein viss alder
Døme
ho er ti år
gammal
;
kor
gammal
er du?
eg er like
gammal
som du
;
ho er ikkje
gammal
nok til å byrje på skulen
Faste uttrykk
den gamle verda
fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika
;
til skilnad frå
den nye verda
etter gammalt
som før i tida
slik seier dei etter
gammalt
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå gammalt av
frå langt attende i tid (og framleis)
her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
gammal vane er vond å vende
det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
i gamle dagar
før i tida
i gammal tid
før i tida
med det gamle
som før
;
uendra
på sine gamle dagar
i alderdomen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100