Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

resiprok

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin reciprocare ‘snu tilbake’

Tyding og bruk

gjensidig, innbyrdes
Døme
- ein resiprok relasjon mellom lærar og elev
i matematikk: invers (2)
Døme
- den resiproke brøken til ¾ er ⁴⁄₃

Faste uttrykk

resiprokt pronomen
pronomenet einannan eller kvarandre som uttrykkjer eit gjensidig tilhøve mellom to eller fleire
resiprokt verb
verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb

st-verb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i nynorsk: verbform som ein får med å leggje ‘-(a)st’ til stamma av eit verb, til dømes ‘synast’ av ‘syne’ og ‘slåst’ av ‘slå’;

jamfør passiv (, refleksiv ( og resiprok (1)

resiprokt verb

Tyding og bruk

verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire;

Sjå: resiprok, verb

Døme

verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb

resiprokt pronomen

Tyding og bruk

pronomenet einannan eller kvarandre som uttrykkjer eit gjensidig tilhøve mellom to eller fleire;

Sjå: pronomen, resiprok

resiprositet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør resiprok

Tyding og bruk

gjensidig påverknad