Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 42 oppslagsord

ribbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med riv (2 og rev (3

Tyding og bruk

  1. brystside av slakt, særleg av gris;
    Døme
    • ribbe med surkål
  2. opphøgd eller framståande kant, rand, stripe eller åre
    Døme
    • ribbe på eit blad;
    • ein genser med ribber;
    • ribbene i ein kjølegrill
  3. kvar av fleire parallelle lister eller stenger;
    Døme
    • henge i øvste ribba i ribbeveggen
  4. fjellkam, åsrygg
  5. spant eller tilje i båt

ripe 1, rip 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt ríp; truleg frå nederlandsk ‘kant, rand’

Tyding og bruk

øvste kant på båtside;
Døme
  • bølgjene slo over ripa;
  • båtane ligg ripe mot ripe

brun 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brún; truleg samanheng med bru og bryggje (1

Tyding og bruk

  1. (framståande) kant, rand;
    jamfør augebrun
  2. kant mellom ei flate og eit hall nedanfor;
    jamfør bakkebrun

til randa

Tyding og bruk

Sjå: rand
  1. til den øvre kanten (av eit beger eller ein annan behaldar)
    Døme
    • fylle glaset til randa
  2. heilt full
    Døme
    • ei framsyning fylt til randa med humor

-randa

adjektiv

Tyding og bruk

som har slik rand (1, 2) som førsteleddet nemner;
jamfør randete;
i ord som raudranda og svartranda

randsy

verb

Tyding og bruk

feste yttersole til binnsole på fottøy med å sy gjennom ei smal rand av lêr
  • brukt som adjektiv:
    • randsydde sko

rande 2

randa

verb

Tyding og bruk

lage rand (1, 2) eller render
Døme
  • vere randa med perler

rand 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mynteining i Sør-Afrika
Døme
  • 1 rand = 100 cent

randmerknad

substantiv hankjønn

Opphav

av rand (1

Tyding og bruk

kritisk eller utfyllande merknad (skriven i margen på bok eller manuskript);
laus kommentar

på randa av

Tyding og bruk

like ved, nære på;
Sjå: rand
Døme
  • stå på randa av ein humanitær katastrofe