Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

olje 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin oleum ‘olivenolje’; samanheng med oliven (1

Tyding og bruk

  1. flytande stoff som blir laga av daude planter og dyr og vunne ut frå djupare jordlag eller havbotnen, brukt til dømes til brensel eller drivstoff;
    Døme
    • mineralsk olje;
    • bore etter olje;
    • vi må skifte olje på bilen
  2. flytande feittstoff som blir utvunne av planter eller dyr og blir brukt til dømes til føde eller legemiddel
    Døme
    • animalsk olje;
    • vegetabilske oljer;
    • steik kyllingen i olje
  3. Døme
    • ho målar med olje og akryl
  4. Døme
    • dei har investert i olje;
    • han jobbar i olja

Faste uttrykk

  • den siste olja
    • sakrament i den katolske kyrkja som blir gjeve til døyande
    • dei siste råda og formaningane;
      ein siste finpuss
  • helle olje på opprørt hav
    • helle olje på sjøen for å dempe bølgjene
    • dempe ein konflikt
  • helle/slå olje på elden
    gjere raseriet eller konflikten større;
    gjere vondt verre

den siste olja

Tyding og bruk

Sjå: olje
  1. sakrament i den katolske kyrkja som blir gjeve til døyande
  2. dei siste råda og formaningane;
    ein siste finpuss

område 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå svensk , av råda om ‘råde for’, opphavleg ‘distrikt som ein rår over’

Tyding og bruk

  1. (avgrensa) del av land eller hav;
    distrikt, territorium
    Døme
    • okkupert område;
    • eit stort område med dyrka mark
  2. Døme
    • vere spesialist på eit område;
    • siste nytt på området

følgje 3, følge 3, fylgje 4

følgja, følga, fylgja

verb

Opphav

norrønt fylgja; jamfør tysk folgen

Tyding og bruk

  1. fare eller gå saman med (nokon);
    Døme
    • følgje nokon heim;
    • følgje ein på turen;
    • følgje gjestene ut;
    • følgje straumen;
    • slutt å følgje etter meg!
  2. kome etter (som neste ledd);
    avløyse
    Døme
    • brev følgjer seinare;
    • ei vond tid følgde;
    • mykje følgde i kjølvatnet av hendinga;
    • følgje etter den avtroppande leiaren i stillinga
  3. fare langs
    Døme
    • følgje vegen;
    • vegen følgjer stranda;
    • helikopteret følgjer terrenget;
    • følgje horisonten med auga
  4. rette merksemda mot;
    observere, oppfatte, studere
    Døme
    • følgje hendingane på nært hald;
    • følgje ein med auga;
    • følgje utviklinga nøye;
    • følgje kampen på storskjerm
  5. handle i samsvar med;
    rette seg etter;
    Døme
    • følgje samvitet;
    • følgje råda frå styresmaktene;
    • følgje føredømet til nabolandet;
    • denne framgangsmåten følgjer ikkje vanleg praksis
  6. vere resultat eller slutning
    Døme
    • av det følgjer at vi må byggje ut vegnettet i området
  7. vere eller henge saman med;
    høyre til
    Døme
    • det følgjer mykje stress med jobben;
    • det følgjer slikt liv med henne;
    • må hell og lykke følgje deg!
    • namnet følgjer ætta
  8. ta regelmessig del i
    Døme
    • følgje undervisninga;
    • mange sjåarar følgjer serien kvar veke
  9. få faste oppdateringar om eller frå ein person, organisasjon eller liknande på sosiale medium
    Døme
    • følgje kvarandre på Instagram;
    • det er mange som følgjer statsråden på sosiale medium

Faste uttrykk

  • følgjast åt
    vere i lag;
    gå saman
    • godt og vondt plar følgjast åt
  • følgje av seg sjølv
    vere sjølvsagd
  • følgje ein til grava
    delta i gravferda til nokon
  • følgje med
    bli med, halde tritt;
    vere merksam;
    passe på
    • følg med inn!
    • sokken følgde med da ho tok av seg støvelen;
    • følg med ungen litt!
    • du må følgje med i tida;
    • eg har litt vanskeleg for å følgje med i timen
  • følgje opp
    gå eller arbeide vidare med noko mot eit mål;
    utfylle, komplettere
    • følgje opp ei sak;
    • lova må følgjast opp i praksis;
    • følgje opp suksessen;
    • følgje opp kurset med praktiske øvingar
  • følgje på
    halde følgje;
    kome etter;
    halde fram
    • om renta blir kutta, vil truleg bankane følgje på med lågare rente for bustadlån

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, eigenleg samanfall med víss ‘vis’; samanheng med vis (2 og vite

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere viss på noko;
    • vite for visst;
    • den vissaste råda mot forkjøling;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst;
    • det er visst noksant nok
  2. Døme
    • sitje på sin visse plass;
    • visse grunnar;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måtar;
    • gjere det visstsærl: trulove seg;
    • ein viss herr Ås;
    • forsvinn og det i ein viss fart!brennkvikt;
    • vere ei viss hjelp ivere til litt hjelp;
    • til ei viss gradi nokon mon
  3. stø, god til å råke
    Døme
    • vere viss på handavisshendt
    • som adverb:
      • hogge visst

Faste uttrykk

  • ein viss mann
    særl: fanden
  • ein viss stad
    wc