Avansert søk

120 treff

Nynorskordboka 120 oppslagsord

krigstraume, krigstrauma

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

psykisk skadeverknad hos person som har delteke i eller vore offer for krig;
jamfør traume (1)
Døme
  • barn med krigstraume;
  • jobbe med å behandle krigstrauma til krigsveteranar;
  • soldatane slit med krigstraume

understimulere

understimulera

verb

Tyding og bruk

stimulere for lite;
gje for lite fysisk eller psykisk aktivitet
Døme
  • elevane er blitt understimulerte
  • brukt som adjektiv:
    • understimulerte barn

kjensle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kensla ‘attkjenning’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • merke ei pirrande kjensle i huda;
    • miste kjensla i handa
  2. (umedviten) psykisk reaksjon på ein situasjon;
    sinnstilstand som følgje av sanseinntrykk
    Døme
    • ha skiftande kjensler;
    • ha varme kjensler for nokon;
    • politikaren spelar på kjenslene til veljarane;
    • glede er ei fin kjensle;
    • du må ikkje leike med kjenslene mine
  3. (evne til) medkjensle
    Døme
    • eig du ikkje kjensler?
  4. synspunkt som ikkje byggjer på kunnskap;
    Døme
    • ha ei kjensle av at kvelden blir bra;
    • eg hadde ei dårleg kjensle heilt frå starten av;
    • få kjensla av å bli sett av læraren

vald 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som vald (2

Tyding og bruk

  1. brutal bruk av fysisk makt;
    maktmisbruk
    Døme
    • ty til vald;
    • han vart utsett for grov vald;
    • ho har opplevd både fysisk og psykisk vald frå partnaren;
    • skulen arbeider med å redusere mobbing og bruk av vald;
    • stogge valden mot kvinner og barn
  2. bruk av brutal dominans, myndigheit eller makt (1);
    påføring av psykisk eller immateriell skade
    Døme
    • bli utsett for langvarig psykisk vald;
    • prosjektet er vald mot rettane våre;
    • øve vald mot demokratiet

Faste uttrykk

  • blind vald
    umotivert vald der valdsutøvaren og offeret vanlegvis ikkje kjenner kvarandre frå før
  • stump vald
    vald utført ved slag, spark eller liknande eller ved bruk av butt (3 gjenstand
  • ta med vald
    valdta

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

av dansk ødelægge og bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. påføre skade (slik at noko blir ubrukeleg);
    skade, rasere
    Døme
    • øydeleggje egga på kniven;
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt;
    • ungane øydelegg ting;
    • stormen øydela frukttrea
    • brukt som adjektiv:
      • ein øydeleggjande krig;
      • ein øydelagd by
  2. påføre psykisk skade
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
  3. gjere ende på (noko verdifullt)
    Døme
    • dei vil ikkje øydeleggje venskapen mellom dei;
    • han øydelegg livet sitt med vitlaus framferd;
    • ho har fått øydelagd sitt gode namn og rykte

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    skade seg;
    kome til skade
    • han øydela seg på ein treningstur

sinnssjukdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forelda nemning for psykisk liding

psykogen

adjektiv

Opphav

av psyko- og -gen (2

Tyding og bruk

av psykisk opphav;
som skriv seg frå sjelelivet
Døme
  • psykogene faktorar

domaravhøyr, dommaravhøyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avhøyr utanfor rettsmøte av barn under 14 år og psykisk utviklingshemma under etterforsking av straffesaker

sjeleleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld tankar og kjensler eit menneske har;
Døme
  • høgverdige sjelelege eigenskapar

psykisk

adjektiv

Uttale

syˊkisk eller  psyˊkisk

Tyding og bruk

som gjeld sjelelivet;
til skilnad frå fysisk (4)
Døme
  • han var heilt knekt, både fysisk og psykisk;
  • ho har vore utsett for eit sterkt psykisk press;
  • dei har psykiske lidingar