Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

krøkje 2, krøke 3

krøkja, krøka

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Tyding og bruk

  1. gjere krokete;
    bøye seg saman
    Døme
    • krøkje i hop noko;
    • krøkje føtene oppunder seg;
    • krøkje seg saman;
    • han krøkte fingrane
    • brukt som adjektiv
      • ein krøkt rygg
  2. om veg: bukte seg;
    Døme
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (ein krok i)
  4. rykkje (1, 1) fast krok i fisk
    Døme
    • krøkje laks

Faste uttrykk

  • den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
    skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg

oppunder

preposisjon

Tyding og bruk

  1. mot undersida av;
    oppe under
    Døme
    • ei hylle heilt oppunder taket;
    • liggje med hendene oppunder hovudet
  2. mot nedre delen av
    Døme
    • ein gard oppunder fjellet;
    • oppunder land
  3. like før
    Døme
    • ein dag oppunder jul
  4. brukt som adverb: i nærleiken av
    Døme
    • fjoråret er ikkje det beste vi har hatt, men ligg tett oppunder

raft

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt raptr

Tyding og bruk

  1. takbjelke;
    (ytterende av) taksperre
  2. overgang mellom yttervegg og tak på langsida av hus;
    nedste kant av hustak, takskjegg, ufs (1, 2)
    Døme
    • fuglen bygde reir oppunder rafta
  3. tynn stokk, lekt;
    stong

dekk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tak (1

Tyding og bruk

  1. horisontalt plan på bygning, konstruksjon eller fartøy;
    utandørs golv på fartøy;
    etasje på skip
    Døme
    • bli sendt under dekk;
    • alle mann på dekk!
    • spyle dekket;
    • på øvste dekk;
    • henge køya oppunder dekk
  2. ytre ring av gummi på eit hjul
    Døme
    • skifte dekk;
    • punktere dekket;
    • køyre med dårlege dekk