Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

korrumpere

korrumpera

verb

Opphav

frå latin ‘skjemme ut’, av con- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. øydeleggje moralsk;
    Døme
    • korrumpere seg;
    • makt korrumperer
  2. Døme
    • teksten er korrumpert
Artikkelside

kjøpe

kjøpa

verb

Opphav

norrønt kaupa

Tyding og bruk

  1. skaffe seg mot betaling
    Døme
    • få kjøpt noko billig;
    • eg har kjøpt sofaen brukt;
    • han er ute og kjøper mat
  2. oppnå med pengar, gåver eller strev;
    Døme
    • kjøpe seg røyster;
    • kjøpe seg venskap;
    • kjøpe seg fri;
    • domaren var kjøpt og betalt
  3. tru på;
    Døme
    • eg kjøper ikkje den påstanden utan vidare;
    • læraren kjøpte forklaringa hennar utan fleire spørsmål

Faste uttrykk

  • kjøpe inn
    kjøpe varer til forbruk, lager, vidaresal eller liknande
    • kjøpe inn til helga;
    • han har alt kjøpt inn varer for neste sesong
  • kjøpe opp
    kjøpe ei stor mengd eller alt som finst av ei vare
    • kjøpe opp aksjar;
    • dei kjøpte opp heile lageret
  • kjøpe ut
    kjøpe nokon andre sin del av eigedom, verksemd eller liknande
    • ho kjøpte ut partnaren sin, så no eig ho heile bedrifta
Artikkelside

stikkpengar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

urettkomne pengar for å utføre eller la vere å utføre ei tenestehandling;
Artikkelside

korrupsjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør korrumpere

Tyding og bruk

det å gje eller ta mot eit tilbod om urimeleg føremon knytt til stilling, ombod eller oppdrag;
det å mute (3 eller ta imot muting (1, 2)
Artikkelside

korrupt

adjektiv

Opphav

av latin corruptus

Tyding og bruk

som mutar eller lèt seg mute;
Døme
  • ein korrupt tenestemann;
  • eit korrupt regime
Artikkelside

muting 1

substantiv hokjønn

Opphav

av mute (3

Tyding og bruk

  1. det å mute
    Døme
    • bli arrestert for muting
  2. Døme
    • ta imot muting
Artikkelside

mute 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt múta; av mute (3

Tyding og bruk

gåve eller pengar som ein gjev i løynd for å påverke nokon til sin eigen fordel;
Døme
  • ta imot muter
Artikkelside

muting 2

substantiv hokjønn

Opphav

av mute (4

Tyding og bruk

eldre nemning for undersøkingsrett
Artikkelside

mute 3

muta

verb

Opphav

av svensk muta og islandsk múta

Tyding og bruk

gje hemmelege gåver for å oppnå føremoner;
Døme
  • mute nokon;
  • la seg mute
Artikkelside

bestikke

bestikka

verb

Uttale

bestikˊke

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk; av stikke (2

Tyding og bruk

leie nokon til å forsømme si plikt;
Døme
  • la seg bestikke;
  • bestikke ein maktperson
Artikkelside