Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

los 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘laus’, opphavleg kommandoord til ein hund når ein slepper han laus

Tyding og bruk

det at ein jakthund gøyr når han forfølgjer vilt
Døme
  • få los;
  • losen gjekk oppi lia

nyrydjing, nyrydding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å rydde (2) land som ikkje har vore dyrka før
  2. nyrydda (1) land eller gard
    Døme
    • det lå nokre nyrydjingar oppe i lia

li 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hlíð

Tyding og bruk

bratt og jamn skråning på eit fjell eller ein ås, oftast med gras eller skog;
Døme
  • oppe i lia;
  • grøne lier

magnolia

substantiv hankjønn

Uttale

mangnoˊlia

Opphav

etter namnet til den franske botanikaren P. Magnol, 1638–1715

Tyding og bruk

tre eller busk i magnoliafamilien med lêraktige blad og kvite eller rosa blomstrar

lobelia

substantiv hankjønn

Uttale

lobeˊlia

Opphav

etter namnet til legen og botanikaren M. de l’Obel (latinsk form Lobelius) 1538–1616

Tyding og bruk

plante av slekta Lobelia i klokkefamilien

kamelia

substantiv hankjønn

Uttale

kameˊlia

Opphav

etter namnet til jesuittpresten og botanikaren Georg Kamel, 1661–1706, frå Mähren

Tyding og bruk

busk med eviggrøne blad og rosa eller kvite blomstrar;
Camellia japonica

huke 2

huka

verb

Opphav

av huk (1

Tyding og bruk

  1. lage hukar (1;
    ta seg fram i tverre svingar
    Døme
    • vegen hukar seg fram etter lia
  2. stikke eller hekte (hake, krok eller liknande) inn i ring eller anna opning
    Døme
    • huke båtshaken i fortøyingsringen
  3. gripe eller dra til seg med krok, hake eller liknande
    Døme
    • huke fisken opp i båten;
    • huke til seg noko
  4. få tak i;
    fakke, arrestere
    Døme
    • bli huka for tjuveri;
    • endeleg greidde eg å huke deg!

Faste uttrykk

  • huke seg fast
    • om ting: setje seg, hekte seg fast
    • om person: gripe tak for å halde seg fast

hauke

hauka

verb

Opphav

av hau

Tyding og bruk

lokke (på buskap);
Døme
  • det hauka oppe i lia;
  • dei hauka og lo

harelos

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lós (2 etter hare
Døme
  • harelosen gjekk oppi lia

øvrefram

adverb

Tyding og bruk

etter øvre vegen eller leia;
oppe i lia
Døme
  • han for øvrefram