Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
14 treff
Nynorskordboka
14
oppslagsord
mastefisk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
fisk
(
2
II)
Tyding og bruk
forsterking av dekket rundt holet for
masta
på eit fartøy
Artikkelside
teppe
2
II
teppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
teppa
;
samanheng
med
tapp
(
1
I)
Tyding og bruk
setje tapp i
;
stoppe
(
3
III)
,
stengje
Døme
teppe att holet
;
teppe att døra
Artikkelside
hol
2
II
,
hòl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hol
Tyding og bruk
opning
eller
rivne tvers gjennom noko
Døme
slå hol i veggen
;
ha hol i sokkane
;
krype gjennom eit hol i gjerdet
;
ha hol i øyra
som etterledd i ord som
beltehol
kikhol
knapphol
musehol
nøkkelhol
lakune
,
tomrom
(2)
Døme
ha hol i kunnskapane
mindre søkk,
grop
(
1
I)
Døme
grave hol i jorda
;
eit stort hol i vegen
;
ha hol i tennene
celle
(1)
til å sperre nokon inne i
;
arrest
(3)
Døme
kome i holet
trongt, mørkt og usselt rom
;
utriveleg stad
Døme
bu i eit hol
;
eit avsidesliggjande hol
Faste uttrykk
få hol på
endeleg få opna eller løyst (noko)
;
få has på
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
stikke hol på
få tak i innhaldet
;
la innhaldet strøyme fritt
stikke hol på byllen
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
ta hol på
opne og begynne å bruke av
ta hol på chipsposen
nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)
Artikkelside
grave
2
II
grava
verb
kløyvd infinitiv:
grava
Vis bøying
Opphav
norrønt
grafa
Tyding og bruk
lage fordjuping i jorda
;
hakke, spa, bryte opp
Døme
grave i jorda med spade
;
han grev i jorda med hendene
;
dei grov ei grøft
;
det vart grave kjellar
;
grisen er fæl til å rote og grave
få tak i ved å
grave
(
2
II
, 1)
Døme
grave gull
gravere
Døme
grave inn namn i ringen
leite, undersøkje, få fram
Døme
grave og spørje
;
grave i sakene til andre
;
grave seg i nasen
verkje, gnage, nage (psykisk)
Døme
det er noko som grev han
skrike
(
2
II)
Døme
kråka grev
lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
Døme
grave laks, makrell og sild
brukt som adjektiv
graven laks med sennepssaus
Faste uttrykk
den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
grave fram
bruke spade for å få fram noko
grave fram ein stein
finne ved å undersøkje nøye
grave fram nye moment i saka
grave i hop
sanke saman
dei grov i hop pengar
grave ned
lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
grave ned kablar
grave opp
fjerne jord og ta opp det ein finn
grave opp poteter
trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
potetopptakaren grev opp jorda
grave seg ned
lage eit holrom som ein kan søkje ly i
grave seg ned i snøen
i overført tyding: bli svært oppteken av
grave seg ned i stoffet
grave si eiga grav
sjølv vere årsak til at ein mislykkast
grave til seg
kare til seg
her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
grave ut
få fram frå jord eller anna som dekkjer
Osebergskipet vart grave ut i 1904
lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
grave ut tomta
;
elva grev ut jorda
Artikkelside
att
adverb
Opphav
norrønt
aptr
Tyding og bruk
attover
,
bakover
,
tilbake
,
bak
(
3
III
, 5)
;
akter
;
jamfør
att å ende
og
att å bak
Døme
gå att i båten
;
han sprang utan å sjå seg att
tilbake til same staden
;
igjen
(1)
Døme
kome heim att
;
ho fekk att det ho hadde lånt bort
tilbake,
igjen
(2)
(på same staden)
Døme
stå att
;
sitje att (på skulen)
om rest
eller
leivning:
igjen
(2)
Døme
gløyme att noko
;
er det langt att før vo er framme?
kaste det som vart att
;
no står det berre att å seie takk
som hender ein gong til
;
på nytt
;
igjen
(3)
Døme
dei har spurt etter deg att
;
friskne til att
;
dei har byrja å røre på seg att
;
så sette ho seg att
;
gjere noko opp att og opp att
om tilhøve
eller
tilstand som er slutt
eller
blir oppretta på nytt:
igjen
(4)
Døme
finne att
;
kjenne att
;
nå nokon att
;
rive ned att
;
byggje opp att
;
reise seg att
om stenging, fylling
eller
dekking av ei opning
og liknande
:
igjen
(5)
Døme
late att døra
;
kneppe att frakken
;
knyte att sekken
;
fylle att holet
;
vegen snødde att
(til)
vederlag
(for)
;
igjen
(6)
Døme
ha noko att for bryet
;
få mykje att for pengane
Faste uttrykk
att fram
bak fram
;
bakvend
ta på seg genseren att fram
att og fram
i rørsle mellom to punkt
;
fram og tilbake
(1)
gå att og fram på vegen
om og men
det var mykje att og fram før dei bestemte seg
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
halde att
hindre ei rørsle framover
;
bremse ei utvikling
regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
ikkje sleppe frå seg
forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta
;
visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
sitje att
måtte bli att på skulen etter skuletid som straff
;
sitje igjen
vite korkje att eller fram
vere rådvill
;
vere forvirra
han vart så forferda at han visste korkje att eller fram
Artikkelside
par
2
II
substantiv
ubøyeleg
Opphav
frå
engelsk
;
same opphav som
par
(
1
I)
Tyding og bruk
i golf: det normale talet på slag som er sett som standard på eit visst hol
eller
på heile banen
Døme
klare holet på eitt slag under par
;
heile bana har par på 72
Artikkelside
grave ned
Tyding og bruk
lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
;
Sjå:
grave
Døme
grave ned kablar
Artikkelside
injisere
injisera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
injicere
‘kaste, jage inn’
Tyding og bruk
sprøyte inn (i levande vev)
Døme
injisere motgift
presse inn
Døme
dei måtte injisere betong for å tette holet
Artikkelside
birdieput
,
birdieputt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
put
som gjev ein
birdie
som resultat
Døme
avgjere med ein birdieput på det siste holet
Artikkelside
hole-in-one
substantiv
ubøyeleg
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
i golf: det å få ballen i holet med eitt einaste slag
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100