Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

krabbekjend, krabbekjent

adjektiv

Tyding og bruk

svært godt kjend;
Døme
  • han er krabbekjend i heia

heieslått

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

slått (1, 1) på heia eller i fjellet

heiarop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å rope heia
Døme
  • dei kom med oppmuntrande heiarop til løparane

heiegard

substantiv hankjønn

Opphav

av hei (1

Tyding og bruk

gard som ligg på heia (1
Døme
  • fråflytte heiegardar

heie 1

heia

verb

Opphav

av hei (4 og heia

Tyding og bruk

  1. rope heia;
    skunde på nokon med tilrop
    Døme
    • publikum heia han fram;
    • heie på favoritten sin
  2. rope ‘hei’;
    Døme
    • eg heia til han

hei 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt heiðr

Tyding og bruk

nokså høgtliggjande, berglendt, lyng- eller grasvaksen vidd (2
Døme
  • fare på heia;
  • lyngkledde heiar

heia

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt som tilrop for å oppmuntre eller skunde på nokon, særleg i idrettstevling
Døme
  • heia, heia, gå på!
  • heia Noreg!

ufør

adjektiv

Opphav

av før (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er uført etter vegen, over heia
  2. Døme
    • telje uførttelje ifrå;
    • spå uførtmeine at noko er ugjerleg
  3. ikkje i stand (til noko), ikkje kapabel, uskikka
    Døme
    • arbeidsufør;
    • han er ufør til den jobben
  4. som på grunn av sjukdom eller skade har varig nedsett funksjonsevne
    Døme
    • ho er ufør;
    • trygd til uføre

svige 2

sviga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med svike

Tyding og bruk

  1. lage til av sviger
    Døme
    • svige skigard;
    • svige ei teine
  2. bøye seg;
    bogne, svage
    Døme
    • treet sviga att og fram
  3. fare av stad (i svingar)
    Døme
    • du svigar snøgt over heia
    • arbeide snøgt
      • han sviga på så eg kunne ikkje følgje han