Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
krabbekjend
,
krabbekjent
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
svært godt kjend
;
lommekjend
Døme
han er
krabbekjend
i heia
Artikkelside
heieslått
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slått
(
1
I
, 1)
på heia eller i fjellet
Artikkelside
heiarop
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å rope
heia
Døme
dei kom med oppmuntrande heiarop til løparane
Artikkelside
heiegard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
hei
(
1
I)
Tyding og bruk
gard som ligg på
heia
(
1
I)
Døme
fråflytte heiegardar
Artikkelside
heie
1
I
heia
verb
Vis bøying
Opphav
av
hei
(
4
IV)
og
heia
Tyding og bruk
rope
heia
;
skunde på nokon med tilrop
Døme
publikum heia han fram
;
heie på favoritten sin
rope ‘hei’
;
skråle
Døme
eg heia til han
Artikkelside
hei
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
heiðr
Tyding og bruk
nokså høgtliggjande, berglendt, lyng-
eller
grasvaksen
vidd
(
2
II)
Døme
fare på heia
;
lyngkledde heiar
Artikkelside
heia
interjeksjon
Tyding og bruk
brukt som tilrop for å oppmuntre
eller
skunde på nokon, særleg i idrettstevling
Døme
heia, heia, gå på!
heia Noreg!
Artikkelside
ufør
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
før
(
1
I)
Tyding og bruk
ufarande
,
ulendt
Døme
det er uført etter vegen, over heia
ugjerleg
Døme
telje uført
–
telje ifrå
;
spå uført
–
meine at noko er ugjerleg
ikkje i stand (til noko), ikkje kapabel, uskikka
Døme
arbeidsufør
;
han er ufør til den jobben
som
på grunn av
sjukdom
eller
skade har varig
nedsett funksjonsevne
Døme
ho er ufør
;
trygd til uføre
Artikkelside
svige
2
II
sviga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
svike
Tyding og bruk
lage til av sviger
Døme
svige skigard
;
svige ei teine
bøye seg
;
bogne,
svage
Døme
treet sviga att og fram
fare av stad (i svingar)
Døme
du svigar snøgt over heia
arbeide snøgt
han sviga på så eg kunne ikkje følgje han
Artikkelside