Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

dunnasje

substantiv hankjønn

Uttale

dunaˊsje; dønaˊsje

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

plankar, bord eller matter som blir nytta som underlag eller mellomlag for å verne og stive av skipslast

dunke

dunka

verb

Opphav

truleg av norrønt duna ‘dønne, brake’

Tyding og bruk

  1. gje ein bankelyd;
    Døme
    • motoren dunka
  2. slå, støyte eller sparke utan at det lagar sterk lyd
    Døme
    • dunke hovudet mot noko

Faste uttrykk

  • dunke inn
    skåre (4
    • ho dunka inn ni fulltreffarar;
    • dunke inn hitar på listene

dune

duna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt duna; av dun (2

Tyding og bruk

Døme
  • det dunar og smell;
  • elva dunar