Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3325 treff
Nynorskordboka
3325
oppslagsord
At
symbol
Tyding og bruk
symbol for grunnstoffet
astat
Artikkelside
lykke
,
lukke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukka
og
lykka
;
av
lågtysk
(
ge
)
lucke
‘lagnad, lykke’
Tyding og bruk
lagnad
(1)
,
slump
(1)
Døme
er lykka god, når vi fram i tide
god lagnad
;
framgang, hell
Døme
ha lykka med seg
;
betre
lykke
neste gong!
det var ei
lykke
at skredet gjekk bortanfor husa
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnarlykke
djup og varig kjensle av glede og velvære
;
sæle
(
1
I)
Døme
streve etter lykka
;
finne lykka i livet
;
bli fylt av
lykke
;
stråle av
lykke
Faste uttrykk
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
gjere lykke
gjere oppglødd
;
ha suksess
gjere
lykke
hos publikum
lykka er betre enn forstanden
hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
lykke på reisa!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
lykke til med arbeidet!
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
;
jamfør
søkje lykka
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
på lykke og fromme
på vona, på slump, som vågnad
gjere noko på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til lykke!
brukt som lykkynsking: gratulerer!
til
lykke
med dagen!
til lykke med barnet!
vere si eiga lykkes smed
forme sin eigen lagnad
;
jamfør
vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside
teiknefilm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
film som er laga ved at kvart einskilt bilete er teikna og sett saman til ein film
;
jamfør
animasjon
(1)
Døme
vi såg teiknefilm om morgonen
;
denne teiknefilmen er laga ved hjelp av datateknologi
Artikkelside
super-
prefiks
Opphav
frå
latin
super
‘over’
Tyding og bruk
prefiks
(1)
som uttrykkjer at noko er stort eller blant dei beste
eller
ypparste av sitt slag
;
til dømes i
supermakt
,
superhelt
og
superstjerne
brukt forsterkande: svært, veldig
;
i ord som
superbillig
,
superelegant
og
supernøgd
;
kjempe-
(2)
prefiks
(1)
som uttrykkjer at noko er overordna noko anna
;
i ord som
superintendent
Artikkelside
trump
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
trampe
(
2
II)
Tyding og bruk
egen og tverr person
;
vriompeis
Døme
han var ein skikkeleg trump
farge i kortspel som blir gjeven ein større verdi enn dei andre fargene
;
trumf
(1)
Døme
leggje ein trump
avgjerande argument
eller liknande
som gjer at ein vinn
;
trumf
(3)
Døme
ha ein trump i bakhand
;
opposisjonen sat med trumpen
stor, tung og stiv skapning
geværkolbe
Artikkelside
test
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
utprøving av yteevne eller eigenskap til køyretøy, materiale eller liknande
Døme
test av sommardekk
undersøking av ferdigheit, intelligens eller liknande til ein person
Døme
ein test i kunnskap
;
gjere det bra på testane
som etterledd i ord som
intelligenstest
analyse av kjemiske eller fysiske eigenskapar
Døme
ta ein test
;
få svar på testane
;
ein positiv test betyr at ein er smitta
;
testene går føre seg i laboratorium
som etterledd i ord som
alkotest
graviditetstest
lakmustest
førebuande prøve før konkurranse, arrangement eller liknande
;
jamfør
testrenn
Faste uttrykk
best i test
rangert høgast i kvalitet samanlikna med andre, liknande varer
Artikkelside
terskelverdi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
minste verdi som må til for at ein påverknad skal merkast
eller
gje ein viss verknad
Artikkelside
teikn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
teikn
eller
tákn
Tyding og bruk
fenomen eller hending som viser eller symboliserer noko
Døme
ikkje vise teikn til anger
;
det er ikkje teikn til snø enno
;
dugnaden er eit teikn på god naboskap
;
trivsel på arbeidsplassen eit godt teikn
som etterledd i ord som
kjenneteikn
krossteikn
stjerneteikn
symbol for eit tydingsinnhald, særleg om del av alfabet
eller
skriftsystem
Døme
det japanske skriftspråket har mange ulike teikn
som etterledd i ord som
bokstavteikn
runeteikn
skiljeteikn
talteikn
handrørsle og
mimikk
brukt som ei språkleg eining i
teiknspråk
(1)
kroppsrørsle eller signal brukt for å gi ein kort, enkel beskjed
Døme
han gav teikn om at dei skulle vere stille
;
fotgjengaren gav teikn om at hen skulle over vegen
varsel
(2)
Døme
teikn i i tida
;
vedvarande feber kan vere eit dårleg teikn
;
teikn og under
stjerneteikn
Faste uttrykk
teikn i sol og måne
teikn som tyder på at noko kjem til å hende
Artikkelside
grise-
i samansetning
Tyding og bruk
førsteledd i ord som gjeld, høyrer til eller kjem frå
griser
(
1
I)
;
i ord som
griseavl
,
grisebinge
og
grisekjøt
førsteledd i ord som uttrykkjer at noko er dårleg, negativt eller skite
;
i ord som
grisekøyring
og
grisevêr
førsteledd i ord som uttrykkjer at noko er upassande eller drygt
;
i ord som
griseprat
og
grisevits
føsteledd brukt forsterkande: svært, særs
;
i ord som
griseflaks
,
grisegod
og
griseheldig
Artikkelside
xantogenat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
-gen
(
2
II)
og
-at
(2)
Tyding og bruk
salt
(
1
I
, 2)
av
xantogensyre
Artikkelside
1
2
3
…
333
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
333
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100