Avansert søk

3334 treff

Nynorskordboka 3334 oppslagsord

At

symbol

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet astat

snøsmelting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at snø smelter
Døme
  • snøsmelting om våren

hurtigkopling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eining på reiskap, rør eller liknande som gjer at ein raskt kan kople noko saman;

snu på hovudet

Tyding og bruk

sjå frå ein heilt annan synsvinkel;
gjere slik at noko blir oppfatta heilt annleis;
Sjå: snu
Døme
  • snu saka på hovudet;
  • livet hans vart heilt snudd på hovudet

sno 3

verb

Tyding og bruk

bevege noko slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Døme
  • sno håret i ein topp;
  • han snodde på barten medan han snakka

Faste uttrykk

  • sno seg
    • bevege seg i bukter og svingar;
      åle seg, snirkle seg
      • vegen snor seg gjennom byen;
      • slangen snodde seg framover i vatnet
    • te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
      • dei veit å sno seg etter forholda;
      • ho snodde seg unna pliktene sine

snitte av

Tyding og bruk

skjere eller kutte av slik at noko losnar;
Sjå: snitte
Døme
  • snitte av teipen rundt pakka

snøreband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

band (1, 1) til å snøre med
Døme
  • snøreband gjer at skoen sit betre på foten

snøre 2

snøra

verb

Opphav

av snor

Tyding og bruk

  1. dra eller trekkje saman med tråd, snor eller liknande;
    snurpe (2, 1), surre i hop, binde kring
    Døme
    • snøre sekken og gå;
    • ho snørte på seg støvlane sine og gjekk
  2. i overført tyding: gjere trongare
    Døme
    • han kjende at halsen snørte seg saman av tørste;
    • forhandlingane begynte å snøre seg til;
    • nettet snører seg saman rundt den kriminelle ligaen

Faste uttrykk

  • snøre att
    stengje
  • snøre opp
    opne ved å løyse band
  • snøre seg inn
    bruke snøreliv

snøggkopling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eining på reiskap, røyr eller liknande som gjer at ein raskt kan kople noko saman;

snuble

snubla

verb

Opphav

truleg av snubbe

Tyding og bruk

  1. uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta;
    falle, ramle;
    Døme
    • han snubla og fall;
    • snuble i ein stein
    • brukt som adverb:
      • løysinga ligg snublande nær
  2. gå utstøtt;
    vakle
    Døme
    • jentene snubla ned trappa i mørkeret
    • brukt som adjektiv:
      • ein snublande gange
  3. i overført tyding: gjere noko på ein feilaktig, usikker eller tilfeldig måte
    Døme
    • bedrifta snubla i regelverket;
    • laget snublar seg av garde i cupen
  4. tale med unaturlege avbrot i uttalen av ord;
    stamme, stotre
    Døme
    • ho var så ivrig at ho snubla i orda;
    • han snubla i uttalen av det lange ordet

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller kome over noko ganske tilfeldig
    • eg snubla over viktig informasjon på nett