Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
214 treff
Nynorskordboka
214
oppslagsord
òg
,
og
1
I
adverb
Uttale
å
eller
åg
Opphav
same opphav som
og
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt trykksterkt etter det ordet
eller
den samanhengen det knyter seg til:
au
(
2
II)
,
attåt
(3)
,
dertil
,
dessutan
,
med
(
2
II
, 14)
;
jamfør
også
Døme
eg òg
;
dei òg skulle bort
;
vi vil òg vere med
;
ho hadde vore der òg
;
fanden òg!
Artikkelside
yve seg
Tyding og bruk
spile seg ut, reise seg, vide seg (ut); òg: reise bust, byste seg, gjere seg brei
eller
morsk, bli sinna
;
Sjå:
yve
Artikkelside
yven
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýfinn
;
jamfør
yve
(
1
I)
Tyding og bruk
som står og sprikjer
Døme
yve hår
tjukk, omfangsrik
Døme
skodda låg yven over vatnet
om dyr: som reiser på fjørene
eller
håra
;
bustete
Døme
høna er yven
;
når katta er sint, blir rumpa yven
;
han ser så yven og uflidd ut
brei
eller
stor å sjå til
;
vid
(
2
II)
,
ruvsam
du ser så yven ut i dei kleda
;
ei yven bjørk
òg: som gjer seg til, som vil vere stor, som briskar seg
;
hovmodig
,
overlegen
dette er da ikkje noko å gjere seg yven over
som reiser bust
;
morsk
;
bister
,
ublid
Døme
ho såg yven ut
som vêret har teke hardt på
Artikkelside
hov
1
I
,
hóv
1
I
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hófr
Tyding og bruk
tjukk, fast kapsel av horn kring ytste tåleddet hos
hovdyr
Døme
spikke hovane på ein hest
;
nashorn har òg hovar
;
hesten sparka henne med hoven
Faste uttrykk
mannen med hóven
fanden
(
1
I)
;
djevelen
Artikkelside
bort
adverb
Opphav
norrønt
brott
(
u
)
, burt
(
u
) av
í
(
á
)
braut
(
brott
) ‘i veg’
;
jamfør
braut
Tyding og bruk
frå ein stad (der nokon
eller
noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna av stad, av garde
;
til skilnad frå
ned
(1)
og
opp
(1)
Døme
gå dit bort!
fare langt bort
;
kome bort frå
;
bort om fjorden
;
gå bort til nokon
;
sjå bort i vegen
;
bort på brua
;
eg skal bort i kveld
i ei anna lei
Døme
snu seg bort
;
vende seg bort
frå ein person si eige til ein annan person
Døme
auksjonere bort
;
byte bort
;
gje bort
;
leige bort
ut or syne
;
ikkje å sjå meir
;
vekk
Døme
kome bort
;
somle bort
;
gløyme bort
;
hefte bort tida
;
visne bort
Faste uttrykk
falle bort
ikkje gjelde meir
;
bli borte
;
døy
gjere seg bort
prestere dårleg
;
skjemme seg ut
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå seg bort
gå seg vill
koke bort
gå i oppløysing
;
ikkje bli noko av
saka kokte bort
;
koke bort i ingenting
kome bort i
røre, snerte nokon
eller
noko
bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
bli innblanda i (noko)
kome bort i uheldige miljø
love bort
gjere lovnad om å gje noko
rive bort
få til å døy
slå bort
òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vyrdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(3)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gje resultat
bere i seg
innehalde
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere seg åt
oppføre seg, te seg
;
fare åt
bere seg merkeleg åt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
preferanse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
utt òg -anˊgse
Opphav
frå
fransk
samanheng
med
preferere
Tyding og bruk
førerett
(
1
I)
,
førerang
Døme
gje preferanse
Artikkelside
slik
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
slíkr
, av
svá
‘så’ og
lík
‘skapnad’
Tyding og bruk
som har den
eller
den eigenskapen
;
av det
eller
det slaget
;
sånn
(1)
Døme
slike sko vil eg òg ha
;
kva kostar ein slik mobil?
det var slik ein fin dag
den slags
;
såvore
Døme
slikt hender ofte
brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
Døme
slike ski ho hadde!
og slikt skal vere lærar!
brukt som
adverb
: på den(ne) måten
;
sånn
(4)
Døme
gjer det slik
;
det ser slik ut
;
det fall seg slik
;
er det slik å forstå?
dra av stad slik ein står og går
;
ikkje skrik slik
;
eg frys slik på føtene
Faste uttrykk
ha slikt å gjere
like godt kunne gjere det eine som det andre
slik som
brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
eg vil bli slik som du er
brukt framfor ei opprekning eller døme
han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
brukt i utrop
slik som de rotar!
brukt for å uttrykkje årsak
eg får ikkje sove slik som de bråkar
slikt slag
det same
;
eitt feitt
Artikkelside
tolmod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
gammalengelsk
þolemod
,
gammaldansk
tholemod
,
gammalsvensk
þolomoþ
;
jamfør
òg
tolmøde
Tyding og bruk
tolmodig haldning eller huglag
;
tolig mot,
tol
(
1
I)
Døme
miste
tolmodet
;
ha
tolmod
med nokon
;
det er slutt på
tolmodet
mitt
Faste uttrykk
smørje seg med tolmod
vere tolmodig
du må smørje deg med tolmod så lenge
Artikkelside
tobakk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
òg -bakˊk
Opphav
gjennom
engelsk
og
spansk
;
truleg av haitisk opphav
Tyding og bruk
tørka blad av tobakksplante, tilverka for å røykjast, snusast inn
eller
tyggjast som
nytingsmiddel
Døme
kjøpe tobakk
;
auke avgiftene på tobakk
som etterledd i ord som
skråtobakk
virginiatobakk
tobakksplante
Døme
dyrke tobakk
Artikkelside
1
2
3
…
22
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
22
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100