Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

årgang

substantiv hankjønn

Opphav

truleg etter tysk; jamfør norrønt árgangr ‘år, åring’

Tyding og bruk

  1. det ei viss vare som er laga i løpet av eit år
    Døme
    • vin av årgangen 1960;
    • han kjøpte ein bil av nyaste årgang
  2. del av ein publikasjon (avis, tidsskrift eller liknande) som kjem ut eitt og same året
    Døme
    • han hadde siste årgangen av tidsskriftet komplett
  3. Døme
    • ein lærar av noko yngre årgang

årgangsvin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg god (og dyr) vin av ein viss årgang (1)

vintage 2

adjektiv

Uttale

vinˊtedsj

Opphav

jamfør vintage (1

Tyding og bruk

  1. om vin: som er av særleg god årgang
    Døme
    • ein vintage portvin
  2. som er brukt, av god kvalitet og frå ein tidlegare (stil)periode;
    jamfør retro
    Døme
    • ei vintage skinnjakke

vintage 1

substantiv hankjønn

Uttale

vinˊtedsj

Opphav

frå engelsk; opphavleg frå latin ‘innhausting av vindruer’

Tyding og bruk

  1. vin (særleg portvin og sjampanje) frå ein særleg god vinhaust, som er mogna og lagra på flaske
  2. noko som er brukt, av god kvalitet og frå ein tidlegare (stil)periode, særleg klesplagg

bedøme, bedømme

bedøma, bedømma

verb

Uttale

bedøˊme eller  bedømˊme

Opphav

frå bokmål; etter tysk beurteilen

Tyding og bruk

døme om;
vurdere
Døme
  • bedøme ein situasjon;
  • bedøme vin ut ifrå årgang