Nynorskordboka
bedøme, bedømme
bedøma, bedømma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bedømaå bedøme | bedømer | bedømde | har bedømt | bedøm! |
| bedømte | ||||
| å bedømmaå bedømme | bedømmer | bedømde | ||
| bedømte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bedømd + substantiv | bedømt + substantiv | den/det bedømde + substantiv | bedømde + substantiv | bedømande |
| bedømt + substantiv | den/det bedømte + substantiv | bedømte + substantiv | ||
| bedømd + substantiv | den/det bedømde + substantiv | bedømde + substantiv | bedømmande | |
| bedømt + substantiv | den/det bedømte + substantiv | bedømte + substantiv | ||
Uttale
bedøˊme; bedømˊmeOpphav
frå bokmål; etter tysk beurteilenTyding og bruk
døme om;
vurdere
Døme
- bedøme ein situasjon;
- bedøme vin ut ifrå årgang