Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

vitne 2

vitna

verb

Opphav

norrønt vitna; av vitne (1

Tyding og bruk

  1. uttale seg, forklare, fortelje som vitne (1, 1)
    Døme
    • vitne i ei rettssak;
    • vitne falskt, rangt;
    • vitne for, mot nokon
  2. vere vitnemål om;
    Døme
    • det auka medlemstalet vitnar om stor aktivitet
  3. i religiøst mål: gje vitnesbyrd (2)
    Døme
    • reise seg opp og vitne

testasjon

substantiv hankjønn

Opphav

latin testatio av testari ‘å vitne’

Tyding og bruk

  1. skriftleg vitnemål eller stadfesting