Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
17926 treff
Nynorskordboka
17926
oppslagsord
Å
,
å
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
å
Døme
stor Å
;
liten å
;
å er den siste bokstaven i det norske alfabetet
;
ordet blir uttalt med lang å
Artikkelside
skravlete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
svær til å skravle
;
snakkesalig
Artikkelside
-ete
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
-óttr
,
opphavleg
‘forsynt med, samhøyrig med’
Tyding og bruk
etterledd brukt for å lage adjektiv som viser til eigenskapen å vere full av eller særmerkt ved det grunnordet nemner
;
i ord som
flekkete
,
krokete
og
tullete
Artikkelside
tømmerfløyting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
fløyte
(
4
IV)
Tyding og bruk
om eldre forhold: det å transportere tømmer i et vassdrag
Artikkelside
tømmerfløytar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: person som har som yrke å hjelpe til med å
fløyte
(
4
IV
, 2)
tømmer til rett destinasjon
;
jamfør
tømmerfløyting
Artikkelside
fløyting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: det å
fløyte
(
4
IV
, 2)
Døme
vere med i fløytinga
Artikkelside
fløyte
4
IV
fløyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fleyta
‘få til å flyte’, av
fljóta
‘flyte’
;
kausativ til
flyte
(
1
I)
Tyding og bruk
få til å flyte
;
få på flot
Døme
fløyte ein båt
;
fløyte garnet
føre på vatnet, la drive
Døme
fløyte tømmer
lette frå grunnen
Døme
fløyte ein stein
skunde på
;
lette, hjelpe på
Døme
fløyte arbeidet
Faste uttrykk
fløyte seg
flyte opp
;
halde seg flytande
gå fortare
klokka fløyter seg to minutt i døgnet
Artikkelside
flote
2
II
flota
verb
kløyvd infinitiv:
flota
Vis bøying
Opphav
norrønt
flota
;
av
flyte
(
1
I)
Tyding og bruk
få til å flyte
;
setje på vatnet
;
fløyte
(
3
III)
Døme
flote ein båt
;
flote tømmer
Artikkelside
træl
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þræll
Tyding og bruk
mest om norrøne forhold: ufri person som eigaren rår heilt over
;
slave
(
1
I
, 1)
Døme
bli seld som træl
;
halde trælar
;
setje trælane fri
trottig arbeidar
;
slitar
(1)
;
jamfør
arbeidstræl
Døme
ein træl til å arbeide
person som er underkasta noko
Døme
vere træl av synd
klump av tjukk hud inni handa etter hardt arbeid og gniking
Døme
få trælar i hendene av hogginga
fløyt
(
3
III
, 2)
,
flå
(
1
I)
på fiskereiskap
Artikkelside
flå
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flá
, opphavleg ‘avflådd barkstykke’
;
samanheng
med
flå
(
5
V)
Tyding og bruk
stykke av kork, tre
eller liknande
festa til fiskegarn for å halde det oppe
;
fløyt
(
3
III
, 2)
Artikkelside
1
2
3
…
1793
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
1793
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100