Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 104 oppslagsord

takksam

adjektiv

Opphav

sjå -sam

Tyding og bruk

  1. som kjenner takk
    Døme
    • vere takksam for all hjelpa
  2. som gjev uttrykk for eller vitnar om takk
    Døme
    • eit takksamt augekast

Faste uttrykk

  • eit takksamt publikum
    velvillig (innstilt), positivt

takkete

adjektiv

Opphav

av takk (2

Tyding og bruk

med (mange) takkar
Døme
  • eit avrive perforert ark kan vere takkete i kanten;
  • geviret er takkete;
  • eit takkete fjellmed mange spisse nutar

takkeadresse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skriv som gjev uttrykk for takk; jamfør adresse (2)
Døme
  • sende ei takkeadresse til kongen

takka

adjektiv

Opphav

av takk (2

Tyding og bruk

  1. med takkar;
    Døme
    • ei takka fjellrand;
    • eit takka blad
  2. i samansetningar: med slike eller så mange takkar som førsteleddet nemner
    Døme
    • kvasstakka;
    • rundtakka;
    • spisstakka;
    • tretakka

sleivkjeft

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som er sleivkjefta;
    Døme
    • vere ein sleivkjeft
  2. sleivkjefta tale;
    Døme
    • berre få sleivkjeft til takk

skuldig, skyldig 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har, står i moralsk skuld (1);
    ikkje saklaus
    Døme
    • gjere seg skuldig i ein feil;
    • vere skuldig i eit brotsverk;
    • vere nokon stor takk skuldig;
    • bli svar skuldig
    • som substantiv:
      • dømme den skuldige
  2. som har plikt til å betale;
    Døme
    • vere skuldig 1000 kr;
    • betale det ein er skuldig

skifte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skipti; av skifte (2

Tyding og bruk

  1. det å skifte, byte ut, løyse av;
    Døme
    • formannsskifte;
    • klimaskifte;
    • månadsskifte;
    • regjeringsskifte;
    • årsskifte;
    • skifte i leiinga
  2. oppgjer, deling av bu (2, 1) eller anna sameige
    Døme
    • jordskifte;
    • takk for skiftettakk for samværet under måltidet
  3. skogteig som ein person, eit arbeidslag skal hogge;
    jordteig som blir brukt i eitt utan oppdeling, til dømes i eit fast grødeskifte
  4. i eldre tid: skyss-stasjon;

Faste uttrykk

  • leggje under skifte
    skifte eit bu

sist 2

adverb

Opphav

norrønt sízt, eigenleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Tyding og bruk

  1. om tid: seinast, motsett først (2
    Døme
    • kome sist av alle;
    • sist, men ikkje minst
    • mot slutten
      • sist i september
  2. attarst, til slutt
    Døme
    • stå sist i rekkja
    • dårlegast
      • bli sist i tevlinga
  3. som går nærmast føre
    Døme
    • takk for sist
    • konjunksjon:
      • vi vart for seine sist vi skulle nå ferja
  4. Døme
    • det var no det eg sist av alt ville

Faste uttrykk

  • til sjuande og sist
    heilt til slutt

sink

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

tysk Zink, kanskje av Zinke ‘tagg, takk’, fordi metallet får takkete former i smelteomnen

Tyding og bruk

gråkvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 30; kjemisk symbol Zn

sikksakk

substantiv ubøyeleg

Opphav

tysk Zickzack av Zick (und) Zack, der Zick er laga av Zack ‘takk, spiss’

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • i sikksakki ei broten linje som går skiftevis til kvar side