Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 117 oppslagsord

stytting 2

substantiv hankjønn

Opphav

av stutt

Tyding og bruk

stutt (tømmer)slede

stutthåra

adjektiv

Tyding og bruk

med stutt hår;

stuttføtt

adjektiv

Tyding og bruk

stutt (1) i føtene

stutne

stutna

verb

Opphav

av stutt

Tyding og bruk

bli stutt(are)

stund

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stund; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. (stutt) tidsrom;
    Døme
    • ha ei hyggjeleg stund saman;
    • kome om ei lita stundheller snøgt;
    • vente ei god stundheller lenge;
    • den store stunda er komen;
    • i denne stundanett no;
    • i same stunda;
    • ha sine lyse stunder;
    • ha ei ledig stund
  2. Døme
    • ikkje ha stunder til;
    • gje seg gode stundergje seg god tid

Faste uttrykk

  • kvar stund
    kvar augeblinken, når som helst
  • leve i stunda
    leve utan tanke på framtida
  • med tid og stunder
    etter kvart

stumpnase

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

butt, stutt oppstopparnase

stumpete

adjektiv

Tyding og bruk

studie

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk og fransk; same opphav som studium

Tyding og bruk

  1. førearbeid, utkast til (ein del av) eit kunstverk
  2. (stutt) vitskapleg gransking eller avhandling
    Døme
    • lage ein studie over nye lånord i norsk;
    • filmen er ein studie i råskapråskapen er skildra svært nøye i filmen

stubbrumpa

adjektiv

Tyding og bruk

med stutt, kappa rumpe

stubb

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbr; av stuv

Tyding og bruk

  1. stump, rest som står att av noko
    Døme
    • halmstubb;
    • hårstubb;
    • skjeggstubb;
    • taustubb;
    • stubb og strå;
    • rubb og stubbsjå rubb
  2. stutt stykke, bit (2, 2)
    Døme
    • det er berre ein liten stubb å gå;
    • lese ein stubb
  3. stutt forteljing, soge;
    Døme
    • fortelje eit par gode stubbar