Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
146
oppslagsord
hebrear
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Hebräer
,
av
gresk
hebraios
;
av
hebraisk
ibri
‘den som kjem frå andre sida av elva’
Tyding og bruk
person frå Bibelens Israel
;
israelitt
;
palestinsk jødekristen
Artikkelside
hitre
adjektiv
Vis bøying
Opphav
komparativ
av
hit
(
3
III)
;
jamfør
hitast
Tyding og bruk
som ligg nærmast her, nærmast den talande
;
motsett
bortre
Døme
på den
hitre
sida av elva
Artikkelside
hindu
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
hiˊndu
;
hinduˊ
Opphav
av
persisk
Hind
‘India’
,
av
sanskrit
sindhu
‘drope, elv’
;
opphavleg
brukt om elva Indus om området rundt den
Tyding og bruk
person som er tilhengjar av
hinduismen
Artikkelside
hitanfor
,
hitafor
preposisjon
Tyding og bruk
på denne sida av
Døme
hitanfor
fjorden
;
hitanfor
elva
brukt som
adverb
dei står
hitanfor
Artikkelside
gøyve
2
II
gøyva
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gyve
Tyding og bruk
gyve
;
støve
;
gøyse, velle opp, koke over
Døme
røyken gøyver
;
gryta gøyver over
;
elva gøyver over
Artikkelside
grein
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grein
;
samanheng
med
grine
Tyding og bruk
del av eit tre som veks ut frå stamma
;
grov kvist
Døme
bjørka har svære greiner
noko som liknar på ei
grein
(
2
II
, 1)
;
noko som greinar seg ut
Døme
greinene på hornet
;
ei grein av elva
ei av fleire nedstigande linjer i ei slekt
;
jamfør
slektsgrein
Døme
den greina som bur i grannebygda
undergruppe eller område innanfor vitskap, sport, språk eller liknande
Døme
ei grein av kunsten
som etterledd i ord som
idrettsgrein
våpengrein
Faste uttrykk
på den grøne greina
i ein god økonomisk situasjon
sage av den greina ein sit på
sjølv valde at det går gale med ein
Artikkelside
grave
2
II
grava
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
grafa
Tyding og bruk
lage fordjuping i jorda
;
hakke, spa, bryte opp
Døme
grave i jorda med spade
;
han grev i jorda med hendene
;
dei grov ei grøft
;
det vart grave kjellar
;
grisen er fæl til å rote og grave
få tak i ved å
grave
(
2
II
, 1)
Døme
grave gull
gravere
Døme
grave inn namn i ringen
leite, undersøkje, få fram
Døme
grave og spørje
;
grave i sakene til andre
;
grave seg i nasen
verkje, gnage, nage (psykisk)
Døme
det er noko som grev han
skrike
(
2
II)
Døme
kråka grev
lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
Døme
grave laks, makrell og sild
brukt som adjektiv
graven laks med sennepssaus
Faste uttrykk
den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
grave fram
bruke spade for å få fram noko
grave fram ein stein
finne ved å undersøkje nøye
grave fram nye moment i saka
grave i hop
sanke saman
dei grov i hop pengar
grave ned
lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
grave ned kablar
grave opp
fjerne jord og ta opp det ein finn
grave opp poteter
trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
potetopptakaren grev opp jorda
grave seg ned
lage eit holrom som ein kan søkje ly i
grave seg ned i snøen
i overført tyding: bli svært oppteken av
grave seg ned i stoffet
grave si eiga grav
sjølv vere årsak til at ein mislykkast
grave til seg
kare til seg
her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
grave ut
få fram frå jord eller anna som dekkjer
Osebergskipet vart grave ut i 1904
lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
grave ut tomta
;
elva grev ut jorda
Artikkelside
greine
1
I
greina
verb
Vis bøying
Faste uttrykk
greine seg
dele seg i greiner eller sidelinjer
her greinar elva seg ut
Artikkelside
guffe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fråstøytande (seig)
masse
(1)
Døme
det renn ei brun guffe ned i elva
Artikkelside
gufse
gufsa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
blåse (kaldt)
Døme
det gufsar frå elva
kome støytvis
Døme
røyken gufsar
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100