Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 79 oppslagsord

smeikje, smeike

smeikja, smeika

verb

Opphav

kanskje lågtysk smeken, eigenleg ‘stryke’

Tyding og bruk

  1. kjæle med, klappe, stryke;
  2. gje altfor stor eller ufortent ros enda ein veit betre;
    gjere seg gild og tillokkande for å tekkjast einkvan
    Døme
    • smeike og sleikje
Artikkelside

sleive

sleiva

verb

Opphav

kanskje samanheng med sleip (2

Tyding og bruk

  1. slengje med føtene;
    gå keiveleg og ustøtt
    Døme
    • ho gjekk og sleiva i altfor store sko;
    • sleive i veg
  2. arbeide, tale uvørde;
    Døme
    • sleive i veg

Faste uttrykk

  • sleive borti
    òg: tilfeldig kome borti (noko)
  • sleive og gå
    òg: drive på utan (fast) styring
Artikkelside

skrike 2

skrika

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. setje i høge og skjerande lydar, hyle, yle
    • skrike høgt av smerte
  2. gråte høgt
    • småbarn skrik når dei svelt
    • skrike i munnen på kvarandre;
    • skrike om hjelp
    • døra skreik på hengslene;
    • stormen skreik rundt huset
  5. i presens partisipp:
    • skrikande naud – uhyggjeleg, ovstor naud;
    • skrikande fargar – (altfor) skarpe fargar

Faste uttrykk

  • skrike opp
    uttrykkje noko høglydt
  • skrike ut
    rope ut
Artikkelside

skitlæte, skittlæte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å vere altfor kresen og fin på det (med sut og klage);
Artikkelside

skate 4

skata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av skate (3

Tyding og bruk

  1. hogge topp og greiner av tre
  2. bli smalare mot enden;
    smalne (altfor brått)
Artikkelside

skamrose

skamrosa

verb

Tyding og bruk

rose (3 i altfor sterke ordlag, hylle ukritisk
Artikkelside

sjølvkjær

adjektiv

Tyding og bruk

som har (altfor) mykje tanke for seg sjølv og velferda si;
Artikkelside

semper

adjektiv

Opphav

kanskje samanheng med sipe (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • maten var semper;
    • ein semper person
  2. altfor finsleg;
    tilgjort fin og blyg
Artikkelside

røyne 2

røyna

verb

Opphav

norrønt reyna

Tyding og bruk

  1. måtte tole eller gjennomgå, oppleve, bli utsett for;
    få vite gjennom eiga oppleving, merke
    Døme
    • røyne mykje motgang;
    • ho fekk røyne mykje;
    • eg har røynt det sjølv
    • refleksivt, i ordtak:
      • det er mangt som synest og ikkje røynest;
      • det kan så røynast – det er nok altfor sant
  2. ta eller leite (på)
    Døme
    • det røynde vitet hans;
    • arbeidet røyner på
  3. prøve, granske, undersøkje, sjå nærmare på
    Døme
    • røyne isen
    • refleksivt:

Faste uttrykk

  • når det røyner på
    når det gjeld, er alvor
  • røyne seg
    prøve kreftene sine, ta seg på tak, trøyte seg, røynast
Artikkelside

ovklok

adjektiv

Tyding og bruk

særs klok;
altfor klok
Døme
  • ei ovklok kone
Artikkelside
Side 7 av 8