Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 119 oppslagsord

grasfjon

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tynt grasstrå

hy

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. tynt hår eller skjegg;
    dun

skjaltren

adjektiv

Tyding og bruk

som står tynt og spreidd
Døme
  • skogen er skjaltren

hjåm

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med him og hime (1

Tyding og bruk

tynt lag, hinne

hime 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør him og ime (1; opphavleg ‘noko gjennomsiktig’

Tyding og bruk

tynt dekke over noko;
hinne

hime 2

hima

verb

Tyding og bruk

dimme med eit tynt dekke eller lag;
bli uklar;
skye til;
refleksivt:
Døme
  • hime seg el. himastdimmast; lage seg tynt skylag

hinne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hinna

Tyding og bruk

  1. i menneske- og dyrekropp: tynn, hudliknande laging (oftast til vern kring eit organ)
  2. tynt, vernande dekke om visse plantedelar
  3. tynt, ofte gjennomsynleg lag eller overtrekk over noko;
    Døme
    • det laga seg ei hinne på mjølka

gas

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk gaze

Tyding og bruk

tynt, florliknande tøy, særleg brukt til forbinding

fjonete

adjektiv

Tyding og bruk

om hår: tynt, mjukt, dunete
Døme
  • håret er bleikt og fjonete

bibringe

substantiv hokjønn

Opphav

av bi- (1 og bringe (1

Tyding og bruk

tynt stykke av sida av brystet på eit slakt