Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
104
oppslagsord
vestlandsvêr
,
vestlandsver
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
Døme
vestlandsvêr med havvind og regn
Artikkelside
vêrutsikt
,
verutsikt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
vêr
(
2
II)
Tyding og bruk
Døme
vêrutsiktene for dei nærmaste dagane tyder på vind og regn
Artikkelside
vêrtilhøve
,
vertilhøve
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vêr
(
2
II)
Tyding og bruk
Døme
dårlege vêrtilhøve med sterk vind og regn
Artikkelside
veksle
veksla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
jamfør
norrønt
víxla
‘byte’
;
sjå
veksel
Tyding og bruk
byte
(
3
III
, 1)
Døme
veksle ein tiar i to femmarar
;
veksle (inn) punda i norske pengar
;
veksle nokre ord
;
veksle blikk
;
veksle hogg og slag
skifte
(
2
II
, 1)
Døme
sol veksla med regn
;
det veksla mellom smil og tårer
i
presens partisipp
:
vekslande vêr
–
ustadig vêr
i stafett:
veksle likt
i skeiserenn: skifte bane
veksle føre parkameraten
Faste uttrykk
veksle svart
veksle valuta ulovleg
Artikkelside
vassplaning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at bil-
eller
flyhjul sklir på ei vasshinne,
til dømes
i sterkt regn
Artikkelside
vassfall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vazfall
‘vasstraum, regn’
Tyding og bruk
foss som er høg nok til å drive noko,
til dømes
ein kvernkall
Artikkelside
vassbløyte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
bløyte
(
1
I)
Tyding og bruk
gjennombløyting av vatn, regn
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
jamfør
ytre, ytst
med retning
eller
rørsle frå inne i noko
Døme
gå ut av huset, rommet, senga
;
ut!
–
vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
gå ut på tunet, golvet
;
gå ut
–
òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l
;
gå ut og inn hos nokon
–
vere stadig gjest
;
gå beint, direkte ut (av døra)
;
dette er beint ut uforsvarleg
–
rett og slett, beintfram
;
kome seg ut
;
kome ut for uvêr, vanskar
;
bryte seg ut av fengslet
;
sjukdomen, krigen har brote ut
;
pirke ut ei flis
;
renne ut vatnet
;
sjå ut (av vindauget)
;
husværet vender ut mot gata
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
låne ut pengar
;
måtte ut med pengane, opplysningane
;
ut med språket!
–
sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar
;
ta ut (varer)
–
òg: borge
;
ta ut reservar, krefter
;
skjere ut (figurar) i tre
;
ein ring ut av gull /
;
det kom ingenting ut av møtet
;
få mykje ut av lite
;
skilje, merkje seg ut (frå andre)
;
bryte ut (av miljøet)
;
trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
det veks ut greiner frå stamma
;
neset stikk ut i sjøen
;
rette ut handa
;
sende ut varsel
;
gje ut bøker
;
gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad)
;
fare, flytte ut (frå heimen, landet)
;
kome seg ut (i verda)
;
føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
Døme
ut mot fjorden
;
segle ut sundet
;
reise ut på øyane
;
fare lenger ut i dalen
til større vidd
eller
mengd
Døme
breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt
;
sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
setje ut, skyte ut fristen
;
forlengje avtala ut over 1. mai
;
gå ut over mandatet sitt
;
det dreg ut med avtala
–
tek tid
;
kom (lenger) ut i veka
;
det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på
;
til
(
1
I)
Døme
skitne ut kleda
;
molde, snøe seg ut
;
rote ut (i) papira
;
skjemme ut noko(n)
;
det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
lese ut boka
;
kvile, sove ut
;
gråte ut
;
drikke ut
–
tømme glaset e l
;
la meg få snakke ut
–
ferdig
;
snakke ut med kvarandre
–
seie frå om alt
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
det er fullt ut forståeleg
–
heilt
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
;
kome uheldig ut
;
kome ut på eitt
–
vere hipp som happ
;
kjenne nokon ut og inn
–
svært godt
til inkjes, bort
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko
;
kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
bu ut, ruste ut eit skip, ein hær
;
niste ut ein ferdamann
;
ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
dette ser, høyrest, kjennest rart ut
;
det ser ut til å bli regn
;
han ser godt ut
–
har god og sunn utsjånad
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje vite si arme råd
Artikkelside
unnateke
preposisjon
Tyding og bruk
med unntak av, så nær som, utanom
Døme
alle
unnateke
ein
;
festen blir ute,
unnateke
om det blir regn
Artikkelside
ulme
ulma
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
olm
og
øl
(
1
I)
Tyding og bruk
brenne veikt (utan loge), gløde
Døme
det ulmar i glørne
nage
,
gnage
,
gjære
(
1
I)
Døme
kjenne ei ulmande uro
;
det ulmar i folket
;
misnøyet ulmar
vere olm
eller
gretten
Døme
gå der og ulme
refleksivt
:
vere mørk i vêret
Døme
det ulmar (opp) til regn
Faste uttrykk
ulme seg
morske seg
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100