Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 55 oppslagsord

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n);
    Døme
    • stikke ein gris;
    • stikke kniven i ein;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke ein med noko;
    • stikke ein ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke seg på ei nål;
    • myggen stakk og fisken beit;
    • sola stakksola varma intenst
    • i presens partisipp:
      • mørke, stikkande auge
  2. få brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?òg: kva gjekk det av henne?
    • kjenne ei brå smerte
      • det stakk i tanna;
      • stikke i kopargravere;
      • putene var stukne med gulltrådbroderte
  3. Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke papira i veska;
    • stikke hovuda saman;
    • stikke noko til sides;
    • stikke til veslejenta ein tiar;
    • stikke nasen ut av vindauget
  4. Døme
    • det gjestande laget stakk av med sigeren
    • gå snøgt, smette
      • stikke bort i butikken etter noko
    • i overført tyding: setje
      • stikke i å gråte;
      • røyskatten stakk inn i muren
      • kome stikkande
  5. heve seg, nå, skyte (5), stige
    Døme
    • staurane stakk opp av snøen;
    • lommeboka stakk opp av lomma
    • (3
      • båten stikk nokså djupt;
      • medkjensla hans stikk ikkje djupter ikkje alvorleg meint
  6. helle frå eit kjerald til eit anna
    Døme
    • stikke om vin
  7. i kortspel:
    Døme
    • stikke tiaren med kongen;
    • stikk denòg: prøv å slå
    • i ballspel: råke med ballen
      • ho var flink til å stikke motspelarane
    • i overført tyding:
      • her må det stikke noko undernoko må vere gøymt el. løynt
  8. merkje opp
  9. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • stikke av mot
    skilje seg ut (noko)
  • stikke av
    rømme
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg unna
    gøyme seg
  • stikke ut
    drikke opp;
    òg: setje lei (med kompass)
    • stikke ut ein ny kurs;
    • stikke (ut) ein veg

sluse 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin exclusa av excludere ‘stengje ute’

Tyding og bruk

  1. byggverk i ei elv eller ein kanal (1) med fleire slusekammer som gjer det mogleg å heve eller lægje (2 eit fartøy frå ei vasshøgd til ei anna
  2. luke i ei demning
  3. gjennomgangsrom med dør i kvar ende

Faste uttrykk

  • opne alle sluser
    la strøyme fritt

skarre 3

skarra

verb

Opphav

lydord opphavleg ‘skrape’

Tyding og bruk

  1. få fram ein skrapande eller skurrande strupelyd
    Døme
    • rypa, tiuren skarra oppe i lia
  2. uttale r med å heve baktunga mot drøvelen

gjær

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gerð ‘gjerning, virke’, påverka av lågtysk gere, jamfør tysk Gäre ‘gjæring, gjær’, same opphav som gjerd; jamfør gjære (1

Tyding og bruk

stoff som spaltar sukker til alkohol og karbondioksid, særleg brukt til å framstille alkoholdrikkar og til å heve kakedeig;

fullmakt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk etter; latin plenipotentia

Tyding og bruk

(dokument som gjev) makt, mynde, løyve frå ein person til ein annan til å handle i staden hans
Døme
  • gje nokon fullmakt til å heve pengane;
  • få, ha fullmakt til å handle på vegner av styret;
  • etter fullmaktformel når ein person skriv under eit brev på vegner av ein annan (ein overordna), fork. e.f.;
  • ha med seg, vise fullmakt