Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 205 oppslagsord

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

  1. gjere laus frå eit feste
    Døme
    • løyse ein båt;
    • løyse kyrne
  2. gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
    Døme
    • løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
  3. gjere lausare eller romslegare;
    opne
    Døme
    • løyse ein knute;
    • han løyste på snippen;
    • ho løyser grepet
  4. gje fritt løp;
    fyre av
    Døme
    • løyse eld;
    • dei løyste skot
  5. blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
    Døme
    • løyse ein tablett i vatn
  6. finne svar eller forklaring på
    Døme
    • løyse ei gåte;
    • løyse kryssord;
    • ho løyser likninga;
    • dei løyste oppgåva
  7. greie opp i;
    ordne
    Døme
    • dei løyste problemet
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Døme
    • løyse billett;
    • krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

  • løyse av
    kome i staden for;
    ta over etter;
    avløyse (1)
    • dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
  • løyse inn
    betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
    • løyse inn ein veksel;
    • løyse inn klokka hos pantelånaren
  • løyse opp
    • få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • løyse opp salt i vatn
    • få til å dele seg opp i mindre einingar
      • politiet løyste opp demonstrasjonen
    • få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
      gjere meir fleksibel
      • løyse opp stive kroppar;
      • ho er flink til å løyse opp stemninga
  • løyse seg opp
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • skodda løyste seg opp;
      • køen har løyst seg opp
  • løyse seg
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyser seg i varmt vatn
    • om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
      • problemet løyste seg sjølv
  • løyse ut
    • betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
      • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
    • setje i gang;
      utløyse (2)
      • løyse ut eit skred;
      • innbrotet løyste ut alarmen
    • la kome til uttrykk;
      forløyse (2, 2)
      • løyse ut evnene sine

løyse opp

Tyding og bruk

Sjå: løyse
  1. få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
    Døme
    • løyse opp salt i vatn
  2. få til å dele seg opp i mindre einingar
    Døme
    • politiet løyste opp demonstrasjonen
  3. få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
    gjere meir fleksibel
    Døme
    • løyse opp stive kroppar;
    • ho er flink til å løyse opp stemninga

løype 4

løypa

verb

Opphav

norrønt hleypa ‘få til å løpe’, kausativ av hlaupa ‘løpe’

Tyding og bruk

  1. få til å gli eller renne (nedover)
    Døme
    • løype tømmeret ned til fjorden
  2. gli på snø eller is;
    renne, til dømes på ski
  3. få mjølk til å oste seg;
    Døme
    • løype mjølk
  4. gje eit lett oppkok;
    halvsteikje
  5. få til å losne;
    rive av;
    flekkje bork av
    Døme
    • løype never;
    • løype bjørk

lån 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lán, same opphav som len; samanheng med leige (2

Tyding og bruk

  1. det å låne
    Døme
    • takk for lånet!
  2. noko som er lånt, særleg pengar
    Døme
    • ta opp lån;
    • betale ned eit lån;
    • betale renter på lånet;
    • banken ytte eit lån til prosjektet
  3. ord, uttrykk eller anna kulturelt element som er henta utanfrå og teke opp i språket eller kulturen
    Døme
    • ordet ‘kjendis’ er eit lån frå svensk

Faste uttrykk

  • ha/få til låns
    låne noko for ein periode
    • ho har bilen til låns
  • vere til låns
    vere mogleg å låne for ein periode
    • skiutstyret er til låns

stoppe munnen på

Tyding og bruk

få til å teie;
Sjå: munn

kombinere

kombinera

verb

Opphav

seinlatin combinare ‘setje saman parvis’

Tyding og bruk

få til å høve i hop;
binde eller stille saman;
Døme
  • kombinere arbeid og studium;
  • forbikøyring kombinert med høg fart var årsaka til ulykka
  • brukt som adjektiv
    • kombinert undervisning;
    • dei har ein kombinert bustad og vekstad

Faste uttrykk

  • kombinert lønsoppgjer
    (samordna) lønsoppgjer som er sett saman med tiltak frå regjeringa

minne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt minni

Tyding og bruk

  1. evne til å minnast;
    Døme
    • ha godt minne;
    • sitere noko frå minnet;
    • hendinga beit seg fast i minnet
  2. noko ein minnest
    Døme
    • ha gode minne;
    • friske opp att gamle minne;
    • den kvelden vart eit minne for livet;
    • lyse fred over minnet til nokon
  3. noko som minner ein om ein person, ei hending eller liknande
    Døme
    • dette biletet skal du få til minne om meg;
    • ruinane er eit minne om krigen;
    • ei tale til minne om den avlidne

Faste uttrykk

  • dra seg til minnes
    hugse på, minnast
  • gå av minne
    bli gløymd
  • ha i friskt minne
    hugse noko godt
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko

maksle

maksla

verb

Opphav

av maksel

Tyding og bruk

streve med å få til eller setje saman;
arbeide med eller lage til etter mønster
Døme
  • maksle tresko;
  • maksle på eit økseskaft;
  • maksle noko til;
  • maksle i hop noko

eliminere

eliminera

verb

Opphav

av latin eliminare ‘jage ut av huset’, av ex ‘ut av’ og limen ‘dørstokk’

Tyding og bruk

  1. skaffe or vegen, få bort;
    Døme
    • eliminere alle feilkjelder
  2. i matematikk: få til å falle bort
    Døme
    • eliminere ein ukjend i ei likning

elde 4

elda

verb

Opphav

norrønt elda; samanheng med alder og elde (1

Tyding og bruk

gjere gammal;
få til å sjå gammal ut;
jamfør eldast
Døme
  • slitet elder ein