Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

uri

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ri, periode da ein er sint, vrang, fortulla eller i ulag
    Døme
    • få, ha ei uri
  2. uvêrsri

tvert

adverb

Opphav

n av tverr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tvert over fjorden;
    • tvert igjennom
    • med substantivisk funksjon etter preposisjon:
      • dele seg på tvert;
      • liggje på tvert (i senga)
  2. brått, plutseleg, momentant
    Døme
    • bli tvert slutt;
    • bli tvert borte;
    • bestemme seg tvert;
    • eg kjem tvert
  3. heilt, beint, plent
    Døme
    • svare tvert nei;
    • det er tvert umogleg;
    • er du glad? – Nei, eg er tvert imot lei meg;
    • slik er det ikkje, tvert om er det slik at …

Faste uttrykk

  • bryte over tvert
    bryte, slutte heilt
  • på tvert
    vrang, uvillig
  • tvert imot
    heilt motsett
  • tvert om
    heilt motsett

tverrsett

adjektiv

Tyding og bruk

tverr og vrang

tverrdrivar

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk; nederlandsk

Tyding og bruk

tverr, vrang og uvillig person

tverr

adjektiv

Opphav

norrønt þverr

Tyding og bruk

  1. som er nokså vinkelrett (i enden)
    Døme
    • båten er tverr bak og spiss framme;
    • den tverre enden på blyanten
  2. som snur eller går nokså vinkelrett til sides;
    Døme
    • ein tverr strekjamfør tverrstrek;
    • ein tverr sving
  3. som er på tverke;
    Døme
    • det går på det tverrepå tverke;
    • ikkje kome av tverre stadenikkje av flekken
  4. Døme
  5. uvillig, egen, vrang(villig), gretten
    Døme
    • vere tverr og vrang å ha med å gjere

tverke 2

tverka

verb

Opphav

norrønt þverkast

Tyding og bruk

  1. vere tverr og vrang, vise motvilje
    Døme
    • sitje berre og tverke
  2. Døme
    • tverke el. tverkast med nokon

tveite 2

tveita

verb

Tyding og bruk

  1. lage innhogg i (trestamme);
    hogge av
    Døme
    • tveite tre, stokkar
  2. vere tverr og vrang

tveit 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þveitr ‘hogg’

Tyding og bruk

  1. òg brukt kollektivt:
    Døme
    • hogge så tveiten står
  2. vrang person

tvare 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þvari; samanheng med tvore

Tyding og bruk

  1. liten bor
  2. noko som er forvridd, til dømes eit (tørka) tre, ein pinne
  3. vrang skapning

trave 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samanheng med norrønt traf n, i fl: ‘frynser, trevlar’ og med I trase

Tyding og bruk

  1. stakkarsleg person;
    Døme
    • guttrave;
    • din trave der du er!
  2. stridig, vrang person;
    Døme
    • sistpå måtte han gje seg, traven